 |
| Utsikt fra Krokvannet mot Tromsdalstinden. |
Jeg har brukt år på å venne meg til tanken å gå på fjelltur alene. Fjelltur har alltid vært et prosjekt for to eller flere. Når jeg har følt meg i dårlig form, har jeg også unngått det. Jeg har alltid vært engstelig for å være ei sinke, og det har vært utrolig vanskelig å kose seg.
I år har noe skjedd mentalt. Jeg går riktignok de letteste toppene, men jeg går alene. Jeg går gjerne raskt, det vil si - raskt for meg, men jeg koser meg også. Jeg kjenner på hvor godt det er å komme ut på tur.
Det er riktignok enkelte kriterier som bør være på plass før jeg tusler ut som ensom ulv:
1) Været må være ok. Det må ikke regne eller være for mye tåke.
2) Det skal være en lett og relativt kort tur.
3) Jeg har vært der tidligere, og kjenner terrenget.
I år har jeg gått tre Ti på topp-turer alene, tre med mann og barn, og en med mannen. I går gikk jeg min hittil siste tur alene. Det var min sjuende dette året. Jeg er såre fornøyd med å ha klart å samle topper til årets krus. Samtidig håper jeg det ikke blir årets siste Ti på topp. Jeg har så mange jeg har lyst til å gå!
 |
| Et solstreif falt på postboksen idet jeg kom frem til Krokvannet. En herlig kveldstur nå før mørket kommer. |
 |
| Utsikt motsols fra Krokvannet. |
Så kjekt med premiar for å ha gått i fjellet!
SvarSlettEg kjenner ved meg sjølv at det hadde fått meg meir ut på tur, og spesielt på litt meir forskjellige turar.
Ja veit du eg synst det er godt gjort at du også går tur aleine!
Viss det ikkje var for Lukas (hunden min) så hadde eg neppe gått turar aleine.
Men det går jo an å venne seg til det, slik du gjorde.
Det var nokon fine stemningsfulle bilder du tok, det er noko spesielt med kveldsturar, det blir så fredfult, føler eg.
Ha god tur vidare! :)
Ti på topp er eit utruleg ba tilbod for oss som ikkje er fjellgeiter av natur. Det er slike krus som er premien: http://senpai-elisabeth.blogspot.no/2012/11/premiering-ti-pa-topp.html Eigentleg er jo opplevinga den største premien av alle.
SlettEg har vel brukt tre år no på å mote meg opp til å gå aleine. Samstundes liker eg ikkje å kjenne på at eg sinkar andre, så no er det godt å kome seg ut i fjellheimen aleine :-)
No ser du kor fint det kan vere her, så no er det berre å kome for å springe Midnight Sun Marathon eit år!
Fortsatt god sommer til deg!
Takk!
SlettDet var fine krus, det ser ut som dei er litt forskjellige frå år til år?
--> klart opplevingane er det finaste, men så får du jo eit minne etterpå om dei fine opplevingane med dei fine krusa.
Her i Vest-Telemark har dei eit karusell med fem løp der dei stort sett brukar krus som deltakerpremie (men utan årstall og slikt, men fine krus), og kvar gong eg brukar eit slikt, blir eg jo minna på at eg var "flink" og deltok i eit løp.
Ja Midnight Sun Marathon hadde vore virkeleg artig.
Den burde eg virkeleg prøve ein gong! :)