fredag 22. februar 2013

Enhver opptur koster en nedtur?

Tittelen på dette innlegget er henta fra bloggen http://skrivedamer.blogspot.no/ . Det passa bare så utrolig bra på min treningssituasjon for tida.

Det er lenge siden jeg har blogget nå. Ikke egentlig fordi jeg ikke trener, men fordi jeg prøver å få hvilt nok også. Målet er å komme seg i seng rundt elleve på hverdagene. Det har hjulpet, og jeg har energi nok til arbeidsdagen, ungenes aktiviteter, trening og mer til. Når jeg er frisk. Der ligger nedturen. Jeg hadde kommet godt i gang med karatetrening og treningsglede, og kommet noe over redselen for å få vondt og bli skadet. Så kom den. Influensaen. Nedtur.

Jeg hangler fremdeles. Prøver å få nok hvile, men det kjennes aldri nok ut. Jeg tar meg selv i å kjenne på at jeg er sliten.

Denne uka har jeg, tross hangling, trent. To gode karateøkter har det blitt, og i tillegg ble det ei fin kataøkt i dag. Styrketrening, kamptrening og teknikk. Herlig! Plutselig tør jeg litt mer igjen. Så er det bare å håpe på at nedturen lar vente på seg... Sakte, sakte på vei mot bedre form?

Ønsker meg tilbake til gamle høyder hvor teflonhjernen (og ekstrakiloene) ikke hadde gjort sitt inntog.
Her fra NM i kyokushinkai 2000 (foto: Ingunn Jonsdottir)

2 kommentarer:

  1. Tøft bilde!

    Ja ein kan lure på om oppturar og nedturar går hand i hand.
    Men det hjelper vel ikkje å tenke slikt...
    Eg har funne meg i at det for min del går veldig opp og ned, og så nyt eg oppturane, og prøver å halde ut og kome meg gjennom nedturane.
    Har berre akseptert at det er slik.

    Influensar er forferdeleg, men det ser jo ut at du kjem til kreftene igjen, så det er bra.

    Ha fortsatt god bedring!

    SvarSlett
  2. Så morsomt at du linker til bloggen! Tusen takk! Skynd deg sakte tilbake i form. Når du vil jogge, gjør yoga i stedet:-)

    SvarSlett