Den nye LO-lederen, Gerd Kristiansen, får mye oppmerksomhet om dagen - blant annet fordi hun har uttalt at trening er hysteri: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10116323 Samtidig mener hun at det tidvis blir for liten tid til å røyke. Jeg håper selvsagt at hun har hatt for lite medietrening, og i et anfall av lettsindighet har snakket litt over seg i samtale med VGs journalister. Eller at hun rett og slett har blitt feilsitert. Slikt skjer jo i vår tids mediehverdag.
Tren for å leve, eller lev for å trene? Det er kanskje spørsmålet vi burde stille oss til tider. På den ene siden gjelder dette spørsmålet de som føler at de må trene ofte og hardt, men den første delen gjelder også de som ikke er fysisk aktive.
For en del av oss kan det være nok å se bakover på familietreet. Ei jeg kjenner har foreldre som stadig vekk var ute på tur, og det var rask gange de var kjent for. Joda, de stoppet opp og snakket med kjente, og det så alltid ut som om de hygget seg. Turvanen har de fortsatt med, også nå når de er i åttiårene begge to. Farta er kanskje redusert noe, men de er spreke som få.
I andre familier, var hverdagsvanen mer á la Gerd Kristiansen. Røyk og kaffe var det første som stod på menyen. Sakte turer med eller uten bikkje var også et hverdagsfenomen. Jeg så aldri svetteutvikling. Mannen døde midt i femtiårene, og den direkte foranledningen var fedme. Hans kone lever fremdeles med velutviklet kols og osteoperose. Røyken har hun derimot lagt på hylla.
Jeg er fullstendig klar over at dette er en dikotomi, men dette er et blogginnlegg, ikke forskning. Selvom eksemplene jeg bruker nok ville blitt støttet av forskning/støtter gjeldende forskning.
Men vi da.... Hva skal vi gjøre, vi i førtiåra? Vi har blitt tatt igjen av det såkalte alderstillegget, stressmomenter og sofalivet. Skal vi avskrive trening som hysteri?
Beklager, det er uaktuelt. Det er på tide å kjenne på sin egen kropp som et tempel. Det er på tide å kjenne at man lever. For å leve, må man utfordre kropp og sinn - også hjernemuskelen. Det er ikke alltid man kan vinne over alle andre. Det er ikke alltid man kan vinne over noen andre. Den eneste du alltid kan vinne over er deg selv.
Min oppfordring er derfor, til Gerd Kristiansen og alle andre som lider under tanken om at trening er hysteri: Vær mer fysisk aktiv. Skaff deg derav flere aktive år her på jorda. Tren for å leve, for du trenger ikke å leve for å trene.
Fanatisme er alltid hysterisk.
Med vennlig hilsen ei som tidvis kan betraktes som hysterisk treningsnarkoman. Dessverre(?) kureres dette raskt med skader.
Hm ja eg kan skjønne at nokon opplever trenden fortida som trenings"hysteri".
SvarSlettEg seier meg ikkje einig, det er jo berre at trening har faktisk blitt populært - og det er jo berre bra.
Kanskje er det eit lite snev av misunnelse hos dei som omtalar treningsentusiasmen så negativt?
Men eg er med deg på at hjernemuskelen også treng trim, og håpar at det blir meir "trendy" framover det også.
For meg fungerar det godt å kombinere å lese fag (anatomi+fysiologi) med trening. Akkurat dei to tema passar jo godt saman, men uansett kva ein trenar hovudet med, så er det stort utviklingspotensiale her også (lære eit nytt språk f.eks ?)
Det som er kjekt er, at trening/fysisk aktivitet etter å ha lest fungerar utruleg bra,
samtidig som eg les også bedre etter å ha trent.
Håpar du held deg skadefri framover!
Takk, Imke! Det er flott at du held hjernemusklane i sving i tillegg. Håper det går bra med deg!
SvarSlettEg kjenner framleis til skaden innimellom. Akkurat no er eg inne i ein periode kor eg kjenner til både knærne og høgre legg. Det er jo ikkje artig, men eg kan trene karate, styrke og dessutan sykle og symje utan problem.