Follow by Email

fredag 22. februar 2013

Enhver opptur koster en nedtur?

Tittelen på dette innlegget er henta fra bloggen http://skrivedamer.blogspot.no/ . Det passa bare så utrolig bra på min treningssituasjon for tida.

Det er lenge siden jeg har blogget nå. Ikke egentlig fordi jeg ikke trener, men fordi jeg prøver å få hvilt nok også. Målet er å komme seg i seng rundt elleve på hverdagene. Det har hjulpet, og jeg har energi nok til arbeidsdagen, ungenes aktiviteter, trening og mer til. Når jeg er frisk. Der ligger nedturen. Jeg hadde kommet godt i gang med karatetrening og treningsglede, og kommet noe over redselen for å få vondt og bli skadet. Så kom den. Influensaen. Nedtur.

Jeg hangler fremdeles. Prøver å få nok hvile, men det kjennes aldri nok ut. Jeg tar meg selv i å kjenne på at jeg er sliten.

Denne uka har jeg, tross hangling, trent. To gode karateøkter har det blitt, og i tillegg ble det ei fin kataøkt i dag. Styrketrening, kamptrening og teknikk. Herlig! Plutselig tør jeg litt mer igjen. Så er det bare å håpe på at nedturen lar vente på seg... Sakte, sakte på vei mot bedre form?

Ønsker meg tilbake til gamle høyder hvor teflonhjernen (og ekstrakiloene) ikke hadde gjort sitt inntog.
Her fra NM i kyokushinkai 2000 (foto: Ingunn Jonsdottir)

søndag 3. februar 2013

Jeg - ei pyse?

Jaja, så har jeg innsett det: Jeg er redd. Redd for den gnagende smerten i foten. Betennelsen.

For redd for å gå kamp når det blir hardt. Redd for å begynne for hardt på joggefronten. Såpass redd at jeg holder meg i tøylene.

Etter å ha innsett det, er det kun et mål som gjelder: Å bli kvitt redselen. Jeg kan ikke bare avfeie den. Det har jeg gjort tidligere, og trent på meg vondt igjen. Denne gang må jeg skaffe meg høreapparat for å kunne lytte til hva kroppen sier. Det vil si: Kroppen og hjernen sier "tren mer!", mens foten sier "aha, vent nå litt!"

Jeg begynte min sakte kamp mot redsel og elendig form på nytt igjen i går kveld. Det var seks-sju kalde grader ute, så jeg kledte meg likegodt for tjue minus. De nye, tilpassa joggeskoene ble tatt i bruk, og jeg vandra det raskeste jeg makta oppover bakkene. Deretter ble det sakte jogging. Så sakte at det var pinlig, men skitt au! Sånn fortsatte det med rask gange og sakte jogging. Jeg turte ikke å ta lange turen. Litt i underkant av 2,5km.

Det kjennes i dag, men betennelsen glimrer med sitt fravær. Altså er det bare å prøve på nytt igjen ved neste korsvei. Et glimt av lys i tunnelen?


Tusler langs veiene igjen...

Mestring i ung alder

Ei flott helg har det vært med godvær og sol, inne og ute. Minusgradene har regjert ute, mens det har vært hete møter i dojoen til Tromsø karateklubb. Det heteste møtet på karatefronten, var nok det mellom Ringerike karateklubb med landslagstreneren i spissen og barne- og juniorpartiet til Tromsø- og Finnsnes karateklubb.

Landslagstreneren i shinkyokushin Norge tok med seg flere trenere og utøvere fra Ringerike karateklubb. Et av målene var å se på Tromsø karateklubbs satsing på barn innenfor kyokushin kamp.

Ungene var med fra starten av. De hadde to treninger med landslagstreneren, og ga alt. De skuffer jo heller aldri på stevne. På leirstevnet var det dermed stort oppmøte, fullt trøkk og bånn pinne. Mange debuterte, men det vistes ikke, for de manglet intet i pågangsmot. Andre hadde gått flere stevner tidligere, hvilket også vistes. Det viktigste var at alle fikk gå kamper, og delta. Å vinne eller tape er ikke så nøye. Marginene er små innenfor denne type sport, uansett hvilket nivå man er på. Neste gang er det den som tapte alt nå som har dagen - og vinner kamper så det suser.

Den største vinneren av alle disse flotte barneutøverne våre, var likevel jenta som fikk den store skjelven. Hun måtte overtales til å gå inn på matta med lovnad om at hun kunne avslutte kampen når hun ville. Til slutt hadde hun gått sine fire kamper. Hun tapte alle. Hun hadde gode motstandere, men ingen strålte mer enn henne etter endt stevne.

Jeg vil også nevne en annen vinner. Det er gutten som blir mobba på skolen. Han vant alle sine fire kamper. Jeg håper han tar med seg følelsen av å være en vinner tilbake i hverdagen.

Å få være med på å skape vinnere føles stort - og her var alle vinnere!


foto: Murugasimman, Tromsø kk

Glade deltakere med diplom!


Flere bilder kommer, må bare få tak i dem først!

Her er Tromsø karateklubbs rapport fra vinterleira: http://www.tromso-karateklubb.net/2013/02/kampleir-2

Fine bilder også i landslagstrenerens rapport: http://www.haukis.com/wp/?p=8315