Follow by Email

fredag 21. september 2012

KK-mila, knis og fnis


Lørdag 15. september 2012. Tid for mitt livs første KK-mil.

Vi hadde bestemt oss for høstferie, og jeg hadde funnet to milløp med ei ukes mellomrom i Oslos gater. Perfekt, syntes jeg i gjerningsøyeblikket.

Nå stod jeg og skuet utover havet av jenter og damer i alle aldre og alle former. De beveget seg flokkvis, knisende, fnisende og leende. Humøret var på topp. Jeg følte meg fryktelig alene. Dette var ikke et løp for å teste ut noe. Dette var ikke et løp man skulle perse på. Dette var ei sosial tilstelning med høy rosa og lilla faktor. Utstyrsmessig var jentene utrolig like. Diverse sjatteringer av rosa og lilla og svarte tights var uniformen. Jeg følte meg nærmest som en opprører i mitt mørkeblå Northern Runners outfit.


Før rushet. Her er noen av standene der man kunne hente startnummer,
bli tatt bilde av sammen med løpevenninner, hente bestilte t-skjorter, bli med på
KKs treningsleir til Tyrkia neste år, få diverse stylingstips (hvilket er svært nyttig før et
milløp), få prøver på ditt og datt, sjekke ut Bavacs kolleksjon - frontet av
sportskjendisen Tone Damli Aaberge og så videre i all KK-het.

Jeg bestemte meg for å ta det rolig i god tid før løpet. Før startskuddet gikk, bestemte jeg meg for å bare kose meg. Det var like greit. Den første kilometeren gikk med på å passe på å ikke springe på noen som plutselig stoppet, og å ikke bli skubbet ut i grøftekanten av noen som kom med albuene ut bakfra. Den andre kilometeren gikk litt greiere, men så gikk løypa innover i Oslos grønne lunger. Brede stier ble smale, smale stier førte til gangtempo.

Dette er altså løpet for de som nylig har begynt å løpe, de som har en venninnegjeng de løper sammen med - eller har slanket seg med, eventuelt de som mener at de altså ikke kan løpe/løper altfor sakte. Knis, fnis, flir.

Beklager, dette er ikke et løp for meg. En goodie-bag og et glass champagne man må bølle seg frem til etter løpet? Nei, takke meg til en masseprodusert medalje som havner i kommodeskuffa hjemme.


"Hva er dette egentlig???"


SKEPTISK!


"Kan vi, vær så snill, begynne snart?"


"Jeg sa jo at jeg skulle være blid! Vi prøver et smil..."

Scenen der mannlige fartsholdere ble presentert som kjøttstykker damene
skulle prøve å holde følge med, bl.a. Geir Hoen.


Etter løpet. Jaja, ei mil er ei mil.


6 kommentarer:

  1. Hm.....
    Eg synst jo at det er kult at du heiv deg med på noko som opplagt ikkje var innanfor komfortsona mi, med tanke på høg knis-og-fnis-faktor!

    Bra at du heldt ut!
    Eg hadde vel blitt litt satt ut av alle desse rosa T-skjortene og venninnegjengene (sjølv om eg synst rosa er kult, så har eg definitivt aldri vore noko rosa jente), eg hadde kanskje kasta meg bak ei tre i Oslos grønne lunger for å koma meg unna alt saman :D
    Så du er jo tapper som heldt ut!

    Og nå veit du i alle fall kva slike KK-løp er for noko (og eg også, det har eg alltid lurt på).
    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahaha, jeg måtte redigere innlegget, og har lagt inn en del bilder. Nå kan du se litt med selvsyn, Imke! Ja, jeg holdt ut, men jeg holdt flere ganger på å snu. Jeg syntes nesten det verste var at de fleste virket så utrolig selvopptatte. Har aldri opplevd så mye bølling FØR et løp tidligere. Har vel heller aldri opplevd at folk (her: les menn) blir omtalt som kjøttstykker på scenen før. Heldigvis tok de det med godt humør... tror jeg.

      Slett
  2. Godt at du har prøvd ut og dokumentert. Så vet vi at vi ikke trenger å sette himmel og jord i bevegelse for å bli med på dette. Selv om vi er baktropp, og det ikke nødvendigvis går så fort så er det jo sånn at et løp er et løp. Fryder meg med beskrivelsene dine!

    SvarSlett
  3. Tja, for en FLOKK med damer i de harde førtiåra kunne kanskje dette vært tingen for å knise sammen. Alene ble hele opplegget bare dust. Tar kanskje min baktroppjogg for høytidelig;-)

    SvarSlett
  4. Jeg var også der og sprang alene! Følte meg ganske ensom, for det er som du sier et løp for venninnegjengen eller arbeidskollegene. Hadde jeg visst du var der kunne vi hatt knist litt sammen vi to ;-)

    /Sissel - din gamle kollega og "samboer"

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff! Var vi flere ensomme ulver?! Ja, jeg skulle jammen ha tenkt på at du kunne vært der! Prøv å få helgetur til Oslo under Oslo maraton neste år. Det var helt supert i forhold:-) (Og vi hadde garantert hatt en del å knise til før KK-mila)!

      Slett