Follow by Email

tirsdag 15. juli 2014

På'an igjen!

Clean and press - tilvenning til 10kg
Jeg har ikke hørt noe om resultat fra gradering til tredje dan, og går derfor ut fra at jeg ikke lyktes.

Treningsmessig har jeg tatt meg en god pause etter graderinga. Knærne mine har ikke vært gode, og det er vel slitasjegikt på de gamle leddene. I tillegg har det vært ferie, og familien har stått i fokus. Påkrevd og deilig! Nå er vi derimot hjemme igjen, og treningsiveren kommer sigende. I løpet av tre dager har jeg fått meg et par styrkeøkter av ulik karakter og noen hundre meter svømming i havet i dag.

Det er godt å komme igang igjen. Nye mål står for døra, og hvem vet, kanskje blir det bedre lykke neste gang med det virkelig store målet?

Langt mot nord, på nesten 70 grader, ble det noen hundremeter med gode svømmetak.


 

fredag 20. juni 2014

Senseigradering II: En studie i slitenhet

Graderinga starter (foto: Takuma Kouketsu) 

Slag, blokkeringer og spark. Stillinger. Bevegelse. Kata. Styrke. Kamp. Hodet skal fungere. Det psykiske skal være på plass. Og det fysiske, selvsagt.

Jeg har fått noen bilder fra graderinga jeg forsøkte meg på søndag 15. juni. Det er en studie i slitenhet. En studie i vilje. Om det var bra nok, gjenstår å se. 

Alle bilder nedenfor er tatt av Svein Erik Jamt. Tusen takk!

Björg, nidan fra Island, gikk opp til gradering i kyokushin.

Mens jeg klarte å konsentrere meg litt...

Shibata Shihan, 6. dan fra Japan har nylig gått 60manns kumite selv!

Tanya gikk opp til 3. kyu.

Ellen ble inspirert!

Marleen, landslagsutøver fra Ringerrike karateklubb, hjalp meg med å gå med meg.

Den 30. kampen fikk jeg æren av å gå mot Takuma Kouketsu, verdensmester i fullkontakt kamp. Javisst var jeg sliten, javisst gjorde det vondt, javisst .... Hadde ikke du vært det?




Etter siste kamp. Glad og fornøyd sammen med en gjeng flinke unger. De bestod i hvert fall gradering!

mandag 16. juni 2014

Senseigradering - et mål i seg selv

I går, søndag 15. juni 2014, fikk jeg lov å forsøke på prøven til sensei (tredje dan) innenfor kyokushin karate. Det var med stor ærefrykt jeg gikk til oppgaven, og jeg har aldri vært så fysisk og psykisk nervøs og stresset som foran denne testen. For min del varte graderinga gjennom de åtte 1,5 timers treningene leiren inneholdt (torsdag til lørdag), og testen som startet klokka ni søndags morgen og ble avslutta rundt klokka ett.

Muligheten for å trene seg opp til gradering ble introdusert for meg i fjor da tre klubbens mannlige medlemmer gikk opp til tredje og fjerde dan. Det har vært mange hinder i veien, men jeg fikk i hvert fall gjennomført ei gradering. Det var et mål i seg selv. Om jeg bestod prøven eller ei, har egentlig mindre betydning akkurat nå. Dette gjorde jeg for ungene jeg instruerer, klubben min - og selvsagt fordi jeg endelig hadde muligheten til å nå et mål jeg hadde satt meg.

Over et døgn etter graderinga, er jeg gjennomsliten og mørbanket, og klarer derfor ikke å skrive mer. Jeg er fornøyd med at kroppen og helsa holdt, og jeg gleder meg til å bli i stand til å trene igjen!

Fotos fra søndagens test: Takk til Trine Karlsen

mandag 9. juni 2014

Ei uke i spenning!

Fallhøyden er stor med å skrive dette innlegget. Jeg har fått klarsignal. Fra teknisk komité i Tromsø karateklubb. Dersom jeg vil, kan jeg forsøke å gradere meg til 3. dan, sensei, i kyokushinkai karate neste søndag.

Vil jeg? Ja. Selvsagt vil jeg prøve. Selvsagt må jeg prøve. Klarer jeg det? Det vet ingen. Selvsagt kan det hende at jeg ikke er god nok. Jeg er aldri fornøyd med egne prestasjoner. Om jeg skulle begynne å finne grunner til at jeg ikke er god nok, ville lista bli langt som et vondt år. Ingen andre klarer å psyke meg ned så godt som jeg selv.

Tromsø karateklubb har aldri hatt en kvinnelig senseikandidat før. Tanken fyller meg med stor ydmykhet, og jeg håper å kunne fylle rollen og gjøre klubbens medlemmer stolte av meg neste søndag. Hva den enn vil bringe.

Under gradering av barnepartiet i klubben (Foto: Kenneth Augdal)

lørdag 7. juni 2014

Stronger than yesterday?



Et gammelt jungelord sier at hvis du vil bli god til å løpe, løp. Hvis du vil bli god i karate, tren karate. I yngre dager levde og trente jeg etter dette prinsippet. Nå for tiden er ånden friskere enn kjøden, og nytten av å trene styrke er slående. Ikke for det, jeg kan gjerne trene armstyrke med slag, og beinstyrke med spark og dype stillinger. Det er bare det at jeg trenger hjelp til å fokusere slik at jeg ikke blir mer... skjeivtrent, kan jeg vel kalle det. I dag har jeg trent mer styrke. Denne gangen var det mer maksstyrke det går på, og jeg skal gjøre meg til venns med ei 10 kilo tung kettlebell - og teknikken skal være rett.

Jeg føler meg sterkere enn gårsdagen hver gang jeg har trent styrke. Det er vel bra i min alder!


















fredag 6. juni 2014

Intervall med kule

Joda, jeg ba om det. 2 minutter med ulike øvelser og ulikt antall repetisjoner, tredve sekunders pause, på'an igjen - 10 ganger. Utetrening, selvsagt. Det er jo sommer i nord.

Alt som trengs er ei kettlebell, og kunnskap om hvordan denne behandles (eventuelt en som står ved siden av deg og sier fra om alle dine feil....).

Og for dere som synes jeg ser sliten ut; JA, det er tungt. Svetten siler, og etterpå kjennes helt herlig ut om du er glad i litt hard trening. Det fungerer i hvert fall for meg!








torsdag 5. juni 2014

Den morsomme styrketreninga

Styrketrening. Ikke akkurat det jeg synes er rasende festlig. Det vil si den klassiske styrketreninga, enten det er øvelser med kroppsvekt eller vekter på studio. Heldigvis synes samboeren min det samme, og i stedet for å gi opp, finner han stadig nye veier til styrke.

Etter et midlertidig tilbakeslag med litt avrivninger i muskelbånd i leggen, er jeg tilbake i trening igjen. Nå må jeg stå på for å finne tilbake til den formen jeg var i, og gjerne litt bedre enn som så før sommerleira. Styrketrening er veldig viktig for meg uansett, og kanskje spesielt nå etter noen skader som tilsier at alderen er tyngende. Han driver meg hardt, samboeren, og det er helt som det skal være!

Her er bilder fra ei artig trening vi hadde sammen før varmen slo helt inn: