Det er så utrolig godt å få bevege seg, løpe, trene karate, styrketrening, gå på fjelltur - og ikke minst alle aktivitetene man gjør sammen med ungene. Jeg gikk hjem fra trening i dag og tenkte på akkurat det - så heldig jeg er som får lov til å bruke kroppen min, og som får lov til å trene den opp uten noen sykdom av noe slag. Jeg er så evig takknemlig for at det ser ut til at samboeren og ungene mine også er friske nok til å kunne trene opp kroppen sin til akkurat det de vil.
Rett nok er våren ei mare med mye støv i lufta og pollenallergi, men det er da bare for en bagatell å regne i forhold til hva andre sliter med.
Jeg har vært nede i en liten bølgedal, men er på tur opp igjen. Da er det viktig å kjenne på hvor heldig en er.
Takknemlig og ydmyk ovenfor livet. Det er ingen selvfølge å få ha det slik.
Milan Kundera sa det slik: "Tilværelsens uutholdelige letthet". Jeg holder den ut!
Rett nok er våren ei mare med mye støv i lufta og pollenallergi, men det er da bare for en bagatell å regne i forhold til hva andre sliter med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar