senpai Elisabeth: Hvile - og så styrke

lørdag 10. september 2011

Hvile - og så styrke

I går hadde jeg hviledag. Jeg kjente det allerede når jeg stod opp. Tre temmelig harde økter, tre dager på rad hadde vært tøft likevel. Selv om det kjentes helt greit ut etter siste økt på torsdag. Restitusjonen hadde nok ikke vært den beste heller. Å være i fulltidsjobb og trene hardt med små barn krever sin kvinne. Siste par måneders omprioritering av tid tilsier likevel at det går an. Støtte hjemmefra er det som trengs.

Det var litt vanskelig å se i øynene i går da det, som vanlig, var full rulle på jobb. Man skal jo ikke skulke unna heller! Sånn sett var det ikke vanskelig å bare ta det helt med ro i går. Det var rett og slett ikke energi nok igjen til annet etter at ungene hadde lagt seg.

Jeg fikk sove litt ekstra i dag, og hadde ellers en riktig fin dag. Å hente seg inn med ei helg innimellom hver arbeidsuke bør ikke undervurderes. Når kvelden kom var jeg igjen i slag, og kettlebells'ene ropte på oss nede fra kjelleren.

Det var på høy tid å ha ei økt med rein styrketrening igjen. Faktisk er det to uker og en dag siden sist. Altfor lenge! Grunnen er nok at jeg satset på trening med høy puls etter at det verste av forkjølelsen takket for seg.

Heldigvis gikk det overraskende bra. Nivået hadde ikke tapt seg for mye, men jeg hadde heller ikke mulighet til å gå noe særlig opp i antall svingte kilo. På stedet hvil etter et par uker borte kan jeg vel ikke klage på likevel. Her er det bare å hive seg i treninga igjen. Det blir artig å se om fremgangen fra jeg begynte fortsetter.