Lysløypa - siste kveld i mai

Jeg tok meg en kort joggetur i lysløypa i dag, fra Tromsøhallen til Charlottenlund og tilbake. Det var i utgangspunktet ment som en restitusjonstur og ei rekognosering av egen form etter tirsdagens strabaser. Det innrømmes at det var fryktelig tungt. Lysløypa var i all hovedsak snøfri, og det var en fryd å jogge der igjen. Føret sugde derimot til seg all kraft som måtte være igjen i beina så nå trengs det tørkevær, og da er det bare å glede seg over Tromsømarka!

Mai med snø i begge ender



Før Ulfstindmila 1. mai

 Seint i april lurte vi på når det igjen skulle være mulig å jogge i Tromsøs lysløyper. Natt til 1. mai skjønte vi at det kunne bli lenge til.

På vei for å komme oss gjennom Ulfstindmila, var vi glade for at piggdekkene fremdeles var på bilen, men jeg satset likevel på at jeg ikke skulle trenge piggsko... Heldigvis.

Sammen med andre Northern Runners før løpet (Foto: Øyvind Sørensen, Northern Runners)

Siden løpet gikk parallelt med 1.maitoget, syntes
flere det var greit å markere standpunkt. 

Foto: Stian Saur, Northern Runners

Ut fra mål starta var det full fart og stormende jubel. Det var fint å få starta sesongen. Jeg syntes det gikk veldig bra de første fem-seks kilometrene, men derfra og inn var det tungt - og mange oppoverbakker (i alle fall i mitt hode). Tida ble 54.02.

Fornøyd med de 5-6 første kilometrene - og ikke minst i mål!

Torsdag 3. mai var det feiring av Northern Runners' ettårsdag som bestod av et milløp med musserende drikke i begge ender. Javisst var det kaldt, men løpet varmet. Selv ga jeg meg etter vel åtte kilometer. Det ble rett og slett for tøft for beina så kort etter Ulfstindmila. Akkurat det ble jeg litt lei meg for, men så veldig trist går det ikke an å være på ei sådan feiring!
Mai er en god måned for å finne ut av hvordan sesongen skal legges opp for sommeren. Ulfstindmila gjorde at jeg fikk et puff, og bestemte meg for å debutere i Tromsøkarusellen.
Siden jeg er instruktør for en stor gjeng tøffe karateunger, passet det ikke å debutere før det

tredje løpet: Fem kilometer med en god del oppoverbakker.

Nå har jeg ikke bare jogget i mai. Fakta er at jeg har jogget litt for lite. Med bakgrunn i erfaring fra tidligere år, har jeg fryktet det evinnelige veistøvet og en eviglang forkjølelse med dyp hoste. Dette året har jeg (så langt) sluppet unna. Grunnen er ikke at det har vært snø på bakken i hele mai. Det har vært fint vær innimellom, men jeg har holdt meg mer bevisst til innendørs trening.

Ni deilige kilometer i godvær!

Det har vært fint å få trene karate. Treningene blir stadig tøffere og mer tekniske. Jeg har trent litt kata hjemme og brukt noe tid på å se på youtube for å se på utførelse og prøve å memorisere teknikker og stillinger.

De to siste maihelgene har igjen vært preget av mye vind, regn og etterhvert snø. Det har vært litt demotiverende siden været gjør det vanskeligere å ville bevege seg i det hele og det store. Til slutt ble jeg såpass irritert på meg selv at jeg utfordret meg selv. Den gikk ut på at debuten i Tromsøkarusellen skulle etterfølges direkte av karatetrening. Det ble hardt, men det var godt å få noe gjort.

På denne siste dagen av mai ser det endelig ut til at kong Vinter kan slippe taket. Vi er lei av ham nå! Jeg undres fremdeles på når det skal bli tørt og fint i Tromsøs lysløyper...

Viljetrening - shitsurei shimasu

I dag var dagen for selvvalgt utfordring. Først skulle jeg delta i Tromsøkarusellen for første gang i år. Løpet var en femkilometer med mange oppoverbakker - ca fire kilometer føltes det som, og en nedoverbakke. Deretter var det å hive seg i bilen for å komme minst mulig for seint til karatetrening.

Jeg hadde tenkt å ta det med ro på løpet, men samtidig måtte jeg altså prøve å ikke komme så seint på karaten. Været var selvsagt ikke på løpernes side i dag, men det var ikke så merkbart så lenge jeg konsentrerte meg om å komme meg fremover. Jeg lurer jo veldig på hvorfor det ikke går lettere å løpe enn det gjør nå, men jeg stoppet ikke for å fundere.

Når vi endelig kom til nedoverbakken, var det bare å gasse på. Deilig! Vel i mål, var blodsmaken i munnen, men det var bare å komme seg raskest mulig til bilen samtidig som jeg forsøkte å få pulsen ned.

Jeg ble litt forsinka av mye biler og folk som skulle hit og dit, men tror ikke jeg var mer enn et kvarter for seint til karatetreninga. Det var avtalt på forhånd med instruktøren, men jeg hadde likevel lært meg frasen "shitsurei shimasu" (uttales visstnok  "shtsurei shmas") og belaget meg på å stille bakerst på rekka. Heldigvis slapp jeg det, og heldigvis var treninga normalt hard. Det ble både hjernetrim med en del kombinasjoner med teknikker, høye og mange spark, kata og kyokushin kamp ispedd styrketrening innimellom.

Jeg innrømmer det: Det var tungt! En del ganger på karatetreninga tok jeg meg i å bruke femkilometeren som ei hvilepute. Det er jo ikke slik jeg ville at det skulle fungere. Det skulle heller ha vært tanken "Se, dette klarer jeg like greit selv om jeg har en femkilometer i beina!" Viljetrening ble det uansett, og ei bra økt!

I dag ble det ikke tid til bildetaking. Dette bildet er
fra ei tidligere trening (foto: Sven Jonsson, Tromsø karateklubb)

Ja takk, begge deler!

Disse bildene er tatt fra verandaen vår i kveld, 28. mai kl. 22:35. Det er på tide å gjøre noe sprøtt, flippe ut, teste grensene sine.

Jeg bestemte meg nå i kveld. I morgen blir det løp med Tromsøkarusellen. Fem kilometer, hvorav et par oppoverbakker kommer til å gi meg hard kamp.

Rett etter målpassering, må jeg få skyss (eller om mulig kjøre selv). Da er det rett på karatetrening. Jeg må forresten pugge de japanske glosene for å unskylde at jeg kommer for seint....

Ja, det blir et pes. Ja, det blir spennende å se hvordan kroppen takler utfordringene. Det er først og fremst det siste som blir en test. Spennende. Ja takk, begge deler! Se på bildene - er det rart en må flippe litt i hverdagen?

Om å jogge bort regnværskvelden

Før joggetur. Tørr, og noe
værskeptisk.

Det er bare å innrømme det først som sist. Joggelysten er særdeles svak når det er øse, pøse regnvær her nord og gradestokken viser 5,6 grader, mens folket sørpå griller i hagen med nyklipt plen, bare tær i gresset og t-skjorte-vær i kveldingen. Glad er jeg likevel. Her nordpå vet vi at vi ikke kan sløse bort godværsdagene i mai. Vi har bare et visst antall, og de må vi jammen få litt seinere på sommeren.

I Tromsø er det ikke mulig å la silende regnvær, eller snø eller sterk vind for den saks skyld, ødelegge muligheten for en deilig joggetur. Heller ikke det faktum at det er fredagskveld og klokka har passert ni for ei stund siden.

Kveldens økt gikk i løypa som kommende løp i Tromsøkarusellen. Det er en passe hard femkilometersløyfe med et par motbakkevenner innbakt, og avslutningsvis kommer også en lang nedoverbakke. Farta var ikke noe å skryte av denne gangen heller, og jeg tar meg selv i å undres på om det hadde gått raskere i et løp enn på trening. Det er min dårlig trente psyke som snakker. Dessverre får jeg ikke testet dette denne gang, da tirsdagen når løpet i Tromsøkarusellen går av stabelen vil brukes til å kjøre unger på aktiviteter og å trene karate.

Hva så med regnet? Jo, det var friskt og fint, og jeg tok meg selv i å være glad for å få litt avkjølende vann i ansiktet når jeg var vel oppe etter ei lengre stigning. Vel hjemme var det rett i dusjen, og jeg tok meg selv i å synge (for andre gang i dag):
 

I'm singing in the rain
Just singing in the rain
What a glorious feelin'
I'm happy again
I'm laughing at clouds
So dark up above
The sun's in my heart
And I'm ready for love

 

Kliss våt av regn og svette,
sliten og glad etter joggetur!
Forskjellen var ikke SÅ stor.

Også i kveld møtte jeg Universitetsrypene. Dette bildet er fra et treff tidligere i vår.
I kveld overrasket jeg ei som kun var en halv meter fra meg. Berikende!



Holder kroppen?

Jeg har lagt opp til et tøft løp med mye treninger og løp i juni måned. De ni dagene fra 9. til 18. juni blir ekstreme, og såfremt jeg kommer gjennom dem skadefri, må jeg først og fremst hvile frem mot MSM.

Ni dager, tre løp i Tromsøkarusellen, løpet Jentebølgen og maksimalt ni karatetreninger hvorav åtte på sommerleir. Det er hardt, det! Dersom jeg får med meg halvparten uten å være psykisk og fysisk knust etterpå, skal jeg være fornøyd. Spørsmålet er om kroppen holder?

I dag har jeg vært bekymret. Etter to relativt tøffe økter mandag og tirsdag, var korsrygg og knær rett og slett slitne. Torsdager er egentlig tid for intervalltreninger med Northern Runners så lenge Tromsøkarusellen går mandager. Jeg skulle dit, men kjente at de nevnte knær og korsrygg neppe ville like den belastninga. I stedet ble det kettlebellstrening som smurte leddene godt, og i tillegg hjalp fysio-samboeren meg med mitt store aber - armhevingene.

Da er jeg fornøyd med utfallet av denne dagen, og håper på en mer fartsfylt dag i morgen.

Barnekarusellen

Tromsøbarn er heldige. De har utrolig mange aktiviteter de kan velge mellom, og enkelte aktiviteter trenger de ikke følge opp ukentlig. Blant disse siste er Barnekarusellen. Bak Barnekarusellen står BUL Tromsø og TUIL joggen.

Ungene får prøve seg på løping i terreng, gateløp, stadionløp, lengde, kast - og det blir aktivitet som familiebading og friidrettens dag! Alt dette får plass innenfor en time fordelt på sju onsdager i mai/juni og august-oktober. De ungene som er med tre, fire og fem ganger får premie. Pokaler... Hva kan vel være bedre?! Javisst, ja... Jeg glemte at det er gratis.

23. mai var første gang med terrengløp i Tromsdalen. En av mine stilte i klassen for små barn, mens den andre i klassen for store. Begge var like fornøyde. Begge var vinnere selv om de ikke kom først. Den største ønsker seg løpetights og -jakke. Hun vil gjerne fortsette med dette. Vi prøver et par ganger til i juni, så får vi vurdere det ønsket.

Jeg konstaterer i alle fall at løpebølgen brer om seg på hjemmebane. Begge foreldrene er infisert, og nå er jammen ungene inspirert de også! Labb og Line-løpet under MSM? Ja, selvsagt. De er påmeldt for leeeenge siden!

For mer informasjon om Barnekarusellen i Tromsø: http://www.barnekarusellen.no/webhotel/barnekarusellen/barnek.nsf/?Open

Langspurt - full guffe mot målet!