Joda, jeg har vært i tvil. Orker jeg dette? Gidder jeg å stadig vekk være sist? Klarer jeg så mange løp? Hvorfor bare ikke trene i det stille, og i mitt eget tempo?
Svaret er altså at jeg gidder. Hvorfor være så redd for å være den som kommer sist? Det har vel vært noe jeg aldri har likt, og nettopp derfor er det noe jeg skal prøve ut. Nå er det ikke alle løpene jeg kan være med på da karateungene mine krever instruksjon på mandagene, men jeg skal stille når jeg kan.
Jeg har hørt at bloggen min inspirerer mange. Jeg håper den også inspirerer dere til å synes det er greit å være i baktroppen. Det er faktisk helt ok å være bak de beste. De løper mil etter mil, intervall etter intervall. Ikke alle klarer det, men vi blir bedre etter å ha trent vi også. Vi trenger også noen løp for å klare å disponere den distansen vi ønsker å tilbakelegge.
Blir dere med meg ut med joggesko på beina, eller sitter dere i sofaen ennå? Bli med!
Her er ei lenke til Tromsøkarusellens løp 2012: http://www.tfbk.no/docs/karthefte_tromsøkarusellen_2012.pdf
Jeg blir med! Og jeg kommer definitivt til å være med i baktroppen, men det må jo være bedre enn å ikke være med. Opp av sofaen skal vi! Gleder meg, for det kommer til å være godt - etterpå!
SvarSlettVi er der! Du litt foran, jeg litt bak. Det skal bli bra -etterpå. Går dessverre glipp av en del mandagsløp, men det er jo trening å instruere karatebarna også:)
SvarSlett