onsdag 9. november 2011

Fysisk og psykisk trening = LYKKE!

Det har gått opp for meg at det nærmer seg jul. For (småbarns)foreldre som arrangerer jul, førjul og romjul, og som har obligatoriske juleavslutninger å stille opp på, er det ei tid for strenge prioriteringer og å tyne mest mulig ut av tilmålt tid. Jeg fant derfor ut at det er på tide med en liten oppsummering for meg selv for å sikre meg at de rette prioriteringene gjøres også fram mot høytiden.

Siden juli har jeg opprettholdt et relativt strengt treningsregime, om jeg kan kalle det så. Det er enkelte uker jeg ikke har fått til mer enn 2-3 økter i uka. I en periode var det også en kjempenedtur med sykdom og skade, og formen ble veldig preget av det. Jevnt over har jeg derimot fått til å trene mellom 4 og 8 økter per uke. Ikke hardt hele tiden, ikke langøkter hele tiden heller, men det har blitt bra.

Det har gått opp for meg at jeg har hatt fremgang. Jeg selv merker fremgangen dårligst på jogginga, selv om basillen har bitt seg fast. I fortsettelsen er det bare å håpe på bedring. Grunnformen må ha bedret seg. Jeg går mye raskere nå uten å bli fort sliten og andpusten, og jeg svettet ikke småstein i går etter å ha trillet minsten opp alle bakkene til barnehagen... Det er tungt det!

Jobber med 12 kg - endelig!
Når det gjelder styrke, ser jeg fremgangen med selvsyn. Kontorskuldrene er nesten borte. Jeg krøker meg ikke like mye over tastaturet som tidligere, og det er ikke vond nakke og skuldre på samme måte som tidligere. Ja, jeg kan være veldig stiv og støl i stressete perioder, men bruken av hodepinetabletter på jobb har gått drastisk ned. I tillegg klarer jeg nå å presse opp en tolv kilos kettlebell med en arm. Det er en helt fabelaktig følelse, jeg har slitt lenge med det!

Best kjenner jeg likevel bedret form på karatetrening. Jeg kan gi mye mer enn tidligere. Jeg gleder meg til å trene, og til og med til å gå kamp. Det er rett og slett en fantastisk følelse av å få til og yte mye mer enn det jeg klarte i vår.

I tillegg har jeg begynt å meditere. Det er rein psykisk trening for meg, og det har hjulpet. Meditasjonen sorterer tankene, hjelper til med å finne løsninger, jager vekk eventuelle spøkelser og gir velvære, avslapning og ro.

Prioriteringene frem mot juletider sier seg selv: Ungene og ungeaktivitetene samt trening vil komme først. Julebord? Neppe. Jeg vil ikke bli syk om jeg kan unngå det!

Med mann og barn i ryggen, er følelsen av lykke i hverdagen er komplett.

5 kommentarer:

  1. Gledelig å lese om din fremgang og at den gir positive ringvirkninger :) Selv om du føler at fremgangen går saktere innenfor jogging så er det viktig å tenke langsiktig og beholde gleden i den type trening, sette seg små mål om gangen.

    SvarSlett
  2. Syns du er skikkelig flink! Stor motivasjon og stå på videre!

    SvarSlett
  3. Takk! Jeg er jo av den litt vel utålmodige typen, og må derfor sette meg ned og tenke godt igjennom hvordan livet og formen har endret seg siden jeg startet treninga på alvor igjen. Det er veldig fint å få positive tilbakemeldinger på bloggen. Jeg synes jo det går noe smått med jogginga, men jeg vet jo også at det aldri har vært ei sterk side... og så lenge det går fremover:)

    SvarSlett
  4. hei ønsker deg god jul på forhånd og du kan sjekke denne sidenfor julebord. det ville være en flott kveld ...

    SvarSlett
  5. Godt alternativ, helt sikkert!

    SvarSlett