Resultatet er i alle fall det samme: Ingen jogging, ingen svømming, ingen trening utover styrke før lørdagen. Altså: Ingen optimal forberedelse, men gjennomføre vil jeg. Om kneet ikke er villig til å løpe/jogge, håper jeg det klarer å gå (hinke?).
Alt er ordnet. Ungene får til og med ligge over hos en vennligsinnet nabo med barn på samme alder. Det store målet er i sikte. Jeg skal, jeg vil, og jeg får det til om kneet bestemmer seg for å ha en god dag på lørdag.
Nå gjenstår styrkeøkter. Stelle pent med kroppen, og å tenke positivt frem mot den store dagen. Fem dager igjen. Jeg trenger alle heiarop jeg kan få. Om noen føler for å jogge noen meter ved siden av meg, er dere hjertelig velkomne til det.
Til alle som vurderer godstolen: Vær med som publikum i hvert fall, og hei oss frem!
Til alle som skal løpe: Jeg ønsker dere lykke til, og håper alle mål nås! Heia-heia-heia!!!
Jeg heier på deg! Jeg kommer også til å satse alt hva remmer og tøy holder!
SvarSlettDu har en dyp kjeller, May Liss, gi alt!
SvarSlett