Tredje Tromsøkarusell - Folkeparken 7 km

Det var bare å være klar for en heidundrende start på ei herlig "helvetes"uke: 7 km asfalt i Tromsøkarusellen skulle nedløpes.

Etter Eidemila på lørdag hadde jeg mentale problemer. Jeg blir rett og slett så utrolig sliten i hodet etter å ha tatt ut mitt ytterste i løpet av ei mil. Det måtte mye positiv bearbeidelse av meg selv til, og det var utrolig mange, innskutte, negative følelser og tanker som rett og slett måtte skyldes vekk. Det hjelper godt på at jeg har startet arbeidet med å rette opp kroppen min, og det er det bare fysioterapeuten i mitt liv å takke. Jeg tror nok ellers jeg ville hatt store problemer med å fortsette treningsprosjektet mitt.

Jernviljen er dessverre ikke så fremme hele tida. Blant annet sliter jeg når kroppen har fått nok ute i løypa. Det vil si at psyken sliter. I dag måtte jeg gå noen skritt fire ganger før jeg begynte å jogge igjen. Det ble veldig tungt etterhvert, selvom jeg prøvde å henge meg på de som løp forbi og selvom jeg løp forbi et par stykker. Jeg får ikke så mye igjen som jeg kunne ha fått av frasparket mitt da jeg har beinstilling som en pingvin på land. Nei, jeg er ikke snill med meg selv.

Det jeg ER fornøyd med er at jeg faktisk stilte til start og gjennomførte. Jeg er veldig fornøyd med å ha klart å sette inn et ekstra gir i innspurten, i oppoverbakke, også det ved hjelp av min kjære som løp sammen med meg. Jeg er også fornøyd å ha fått framløpt, og fulgt, den siste som kom i mål. Det er jo intensjonen i løpenettverket Northern Runners. Endelig ble det min tur! Flere ut i joggesko!

Gruppebilde, like etter målpassering for min del (foto: fra Vidar Hanssen, Northern Runners)