Foten min er fremdeles litt hoven og temmelig vond, men noe uteaktivitet ville jeg prøve meg på. Valget var lett - sykkel. Med god taping føltes ankelen relativt stødig ut, og det stadig væskende skrubbsåret på venstre kne ble holdt i sjakk med en stor plasterlapp. Klar!
I dag var det ikke noe poeng i å prøve og sykle så raskt som mulig, men heller få litt følelsen i kroppen igjen. Framfor alt var det viktig å ikke få vondt i foten halvveis.
Jeg sykla på lette gir, og koste meg skikkelig. Enkelte deler av strekninga savner jeg gang- og sykkelsti, og håper at det snart blir en realitet rundt hele øya. Samtidig må en jo bare håpe på utbedringer av eksisterende gang- og sykkelstier. Det kjentes for eksempel ikke helt godt ut å humpe avgårde langs Kvaløyveien.
Strekninga? Ja, det var rundt Tromsøya, det. Det hadde forresten vært supert med et Tromsøya rundt-løp. En litt lang halvmaraton. Har det vært prøvd før, tro? Jaja, jeg drømte jo litt om å løpe strekninga en gang. Denne gang holdt det med sykkelen, min kjæreste eiendel.
Foten, ja, den holdt helt til det gjenstod omtrent 50 meter. Da ble den litt vond. Jeg satser på at den holder helt inn neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar