August: Om ankler og slikt..

Torsdag 2. august fikk jeg meg en smell ved å tråkke kraftig over, og høyre ankel har ikke vært den samme siden. Det har for så vidt ikke heller den venstre ankelen. Det kalles visst å kompensere. Alt det blå, grønne og gule er borte, men høyre ankel er fremdeles litt hoven, stiv, øm og tidvis vond.

Jeg har fokusert på å holde humøret og treningsiveren oppe ettersom en skade også kan føre til alternativ trening. Fokuset endres bare fra plan a til plan b - og rett og slett til plan c. En hel del realitetsorientering måtte til før jeg innså hvor mye planene måtte endres. Blant annet utgår resten av løpene i Tromsøkarusellen for min del, og med ett unntak, har planene om fjellturer utgått. Også treningsturene til Fjellheisen.

MEN, aldri så galt: Jeg har fått sykla, trent kettlebells og annen styrke, moret meg med balansebrett, bestemt meg for å satse mer på karate igjen, begynt på yoga (hvordan har jeg klart meg uten det så lenge?) og funnet ut at jeg har lyst å svømme bedre. Svømminga er forresten ikke særlig god for ankelen, så der har det kun blitt veldig korte distanser når vi er i svømmehallen.

Den siste uka har jeg prøvd meg på noen forsiktige joggeturer. Den første turen jogget jeg med tapet fot 3x1 km. Den andre turen jogget jeg en halvtime på asfalt, mens den tredje turen gikk for seg i lysløypa og rundt Prestvannet i dag.

Jeg hadde egentlig ambisjoner om å jogge 10 km i dag. Planen var å lunte avgårde og kose meg. Slik ble det ikke. Ikke for det, farta var i krabbetempo til og med for meg. Det var ikke på kondisen det stoppa. Dessverre hadde jeg en sperre som tilsa at jeg ikke kunne klare å jogge raskere, og anklene mine var ikke helt i godlune de heller. Etter vel seks kilometer, fant jeg ut at det var nok for høyreankelen. Da kjentes den helt stiv og vond ut. Jeg gikk vel en kilometer etterpå, og den ble kanskje litt bedre. Likevel svant håpet om å delta på en halvmaraton helt fullstendig, mens håpet om å delta på 10km-løp 15. og 22. september fortsatt lever.

Mottoet må være å ikke la småskader ødelegge treningsiveren. Ikke bare vil det ta lenger tid å komme tilbake, men man går glipp av mye artig aktivitet!



Slik så foten min ut seint på kvelden 2. august. Au.



Trening med kettlebells og annet styrke
har vært glitrende både for kropp og humør!

Man trenger ikke godvær for å sykle, men jammen er det deilig.

Godværsdager er til for å nytes. En tur opp til Ørnfløya med
ungene var fjelltur nok for meg denne augustmåneden.

Balansebrett er superartig!