To skjelvende bein jogger igjen

Det har gått tre uker siden jeg tråkket over. Ankelen er fremdeles vond, litt hoven og blå. Den har verken blitt bedre eller verre av alternativ trening til jogging. Det har vært fokusert på styrketrening, litt sykling, etterhvert yoga og denne uka også karate. Jeg har også prøvd å svømme, men det gjorde temmelig vondt i ankelen.

Trening på balansebrett kjennes godt på en skada ankel. Det er både artig og utfordrende.
I går stod jeg i yogastillinga "Treet" også på balansebrettet, og da bestemte jeg meg for at
det er på tide å komme seg ut på joggetur igjen. Balansebrett kan forøvrig anbefales for å trene
stabilitet og balanse (hvorvidt stabilitet og balanse er det samme kan de rette fysioterapeuter
diskutere en hel dag - eller flere).

I dag var det dags for å prøve seg på en tur i lysløypa. Jeg må innrømme at begge anklene kjentes temmelig skjelven ut i forkant. Jeg gikk/jogget opp til Tromsøhallen, og jogget en liten kilometer i lysløypa. Forsiktig. Det gikk bra, men jeg torde ikke jogge lengre på gang én. Jeg jogget tilbake. Det gikk bedre med svak nedoverhelning det meste av veien. Jeg pauset, og bestemte meg for en tredje kilometer. Denne gang på asfalt i nedoverbakke, hjem. I starten kjente jeg det godt i ankelen, og tok det mer forsiktig. Etterhvert fant jeg det riktige tempoet, og da gikk det veldig fint.

Ankelen kjennes ennå noe ustabil, men jeg er fornøyd. Riktig fornøyd skal jeg være om ankelen ikke er mer hoven og vond i morgen. Om den oppfører seg, blir det kanskje en femkilometer på søndag. Jeg må jo prøve å få trent litt frem til Oslo 15. og 22. september. Den sesongavslutninga har ikke riktig seget over meg ennå. Jeg hadde jo regnet med at løpet frem dit skulle bli litt annerledes. Fingrene krysses fremdeles, og tålmodigheten smøres tjukt på!