Jeg meldte både samboeren og meg selv på. Uten forsikring. Dette her skulle vi klare. For inndeling i puljer, landet vi på den optimistiske estimering av tid på under en time.
Joda, samboeren får en lei skade i ankelen. Frem til de siste dagene teller han på knappene om å være med i det hele tatt eller bytte distanse til tre kilometer. Han lander på siste alternativ. Jeg skader også ankelen med et heftig overtråkk, og får ikke trent - på langt nær - så mye som jeg ønsket meg eller hadde hatt behov for. Jeg vurderte lenge om foten ville klare ti kilometer. Helga før ble den testet i KK-mila. Den holdt. Rolige kilometer. Vondt gjorde det, men ankelen klarte seg.
 |
| Før løpet. |
Jeg innså at dette var absolutt siste sjanse til å klare mila under timen i år. Jeg bytta derfor ikke pulje. Natta før kvinnet jeg meg opp det jeg hadde. Morgenen fulgte med isnende 5 grader. Det økte til 9 plussgrader, men 9 pluss i Oslo kan være som null i Tromsø. Fy, for en kald vind. I tillegg regnet det så smått.
 |
| Før start. En horde med mennesker skulle ut. Veldig bra tidtakingssystem, og et godt opplegg med puljer. Tida tikket inn på SMS like etter målpassering. Supert! |
I fire kilometer opprettholdt jeg håpet om å komme i mål på like under en time. De neste 3,5 kilometrene håpte jeg på ny pers på under 1,03. De siste 2,5 kilometrene ville jeg bare slutte av. Det ble bare trist og tungt. Totalsprekk.
Vel i mål var jeg likevel lykkelig for å ha vært med på festen. Jeg var glad for å ha testet ut løypa. Den kan anbefales alle, og er super for å sette personlig rekord. Det er bare det at jeg ikke er der.
Jeg var med på Ti for Grete. En drøm gikk i oppfyllelse. Håper det ikke blir siste gang.
En annen Northern Runners blogg om Oslo Maraton: http://solvreven.wordpress.com/2012/09/24/a-laere-pa-den-harde-maten/
PS: Det er MYE mer publikum under MSMs 10 kilometer enn det var i Oslo. Takk for støtten Tromsøborgere!
 |
| Startnummer og medalje. Tida ble 1:05:15 offisielt. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar