"Den ultimate løpeguiden"

Jeg har nesten lest ut ei bok om løping som heter "Den ultimate løpeguiden", skrevet av Sally Edwards, Carl Foster og Roy M. Wallack.

Boka omhandler det meste innenfor løping, det vil si mest distanser på fra 5 til over 100 km. Mange vil nok hevde at det er ei skikkelig nerdebok. Selv må jeg si meg glad for å ha lest den. "Den ultimate løpeguiden" er for det meste lettlest, i alle fall når Sally Edwards styrer pennen. Den er til tider svært amerikansk der de mener å ha den ultimate oppskriften på hvordan en skal drive løpetrening, men den har også en hel del interessante aspekter som kan brukes innenfor idrett generelt - ikke bare løping.

De sentrale begrepene introduseres allerede i første kapittel: hard/lett, terskel og Det svarte hullet. Noe av det mest interessante for egen del er hvordan hard/lett-prinsippet gjør at en kan inkorporere alternativ eller variert trening. For egen del tilsier dette styrketrening og ikke minst karatetrening i vinterhalvåret, mens sykling og fjell blir interessant som trening når snøen begynner å lette på seg. Svømming anbefales løpere, bare det ikke blir to harde økter etter hverandre.

Det svarte hullet er pulsområdet der en løper ikke klarer å snakke sammenhengende (terskel 1 = T1), men likevel kan oppholde seg i lengre tid uten at det blir direkte ukomfortabelt (terskel 2 = T2). Hvordan en skal finne sitt Svarte hull blir beskrevet i boka. Lette økter, som det skal være flest av gjennom ei uke, skal være under T1. De harde øktene skal være over T2. I mellomrommet mellom tersklene skal man befinne seg så lite som mulig. Slik er det i hvert fall jeg har forstått denne teorien.

Alle disse sentrale begrepene klarer en å iverksette ved hjelp av pulssonetrening. Løping er en hel vitenskap, og jeg skjønner at jeg har gjort en del feil i forhold til dette. Likevel blir jeg også litt glad for at jeg kan være en lykkelig mosjonist, og ikke er nødt til å sette all trening inn i like organiserte rammer. Jeg trekkes mot det, ja, men det går jo aldri etter planen (noe som også understrekes i boka).

I tillegg til det å trene variert, vektlegges også uttøying og fleksibilitet med et eget kapittel. Tidligere var uttøyinga det jeg satte mest pris på, men etter comeback og joggestart, har jeg slurvet fælt med det. Jeg har fått piffen litt tilbake etter Steve Maxwells mobility-øvelser, og nå ser jeg frem til å trene mer av det.

Dette er ei bok jeg vil anbefale løpere å lese. Kanskje ikke alle ønsker å lese den fra perm til perm, men det kan finnes nyttige tips for både nybegynnere og erfarne her. Det meste er omtalt.