Kyokushinkai!

Tirsdag. Endelig klart for karatetrening igjen. Sykdom, reise, gradering og årsmøte i klubben førte til at det faktisk ble seks hele uker siden sist jeg trente siden jeg kun trener tirsdagene. Grøss og gru! Fra å ha kjent meg temmelig oppegående, følte jeg meg temmelig blank i dag.

Det ble ei hard trening for min del, men jeg synes jo slikt er bra. Jeg klarer jo å huske det som tross alt er innprentet i kroppen, men teflonhjernen tar over på katasiden igjen. Dessverre.

I kampsituasjon var jeg helt på bærtur i dag, men det er jo faktisk morsomt likevel. I dag hadde jeg flaks, og kom mot sølvmedaljevinneren vår fra Norgesmesterskapet som gikk 17. mars. Det er veldig fint å få gå mot gode jenter. Det skjerper sansene, og får meg til å få lyst å trene mer kamp. Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, men det har vært ei utfordring å få tida til å strekke til. I tillegg kan det være demotiverende å gå mot gutta. Der kan det vanke mye bank, og det er ei helt annen utfordring. Heldigvis er det et moment som jeg tror er i ferd med å endre seg fra da jeg gikk mye på kamptreningene.

Nå får jeg sjekke joggeformen litt utover i uka, så får vi se hvordan ukene frem mot sommerleira i karate og Midnight Sun Marathon (adidasmila) skal disponeres. Jeg er i alle fall bitt av treningsbasillen - igjen!