Novemberkuling

November avsluttes med liten kuling. Det er utrolig godt å kunne trekke ned i kjelleren, mens vinden drar med seg alt den kan finne av løsøre rundt veggene på yttersida.

I dag stod kettlebells på programmet. Jeg vil anbefale alle som synes styrketrening er kjedelig å prøve disse kulene. Styrketrening har i alle fall fått en ny dimensjon for min del, og det er første gang jeg synes det er gøy å trene styrke ved hjelp av å løfte jern. Nå når jeg har kommet meg over de innledende lave kiloene på de fleste øvelsene, synes jeg bare det er mer og mer givende. Det er utrolig tungt også. Jeg sitter her nå med fryktelig tunge armer. Ei jeg kjenner, tok litt hardt i første gangen hun trente med kulene. Hun kunne knapt skjære seg ei brødskive påfølgende dag.

I morgen står desember for døra. Jeg har fått skissert ei tung oppladning til Mørketidsløpet hos min personlige løpetrener. Det gjenstår å se om jeg kan klare tre økter i uka med det programmet. I desember. Måneden for juleavslutninger, juleverksted, julebakst, julehandel, julegaver - og alt som starter på jul. Min favoritthøytid!

Mørke, lykkelige november

Et gjennombrudd i styrketreninga.
Endelig klar for 12 kilo på en arm!

November har vært en kontrastrik måned. Det har vært mye vær: regn, vind, snø og fint, kaldt/varmt, stille. Jeg har i gjennomsnitt fått trent fire ganger hver uke, vekselsvis styrke, intervall/jogging/lavpulsturer og kyokushin. I tillegg har jeg fått videreutviklet meg som dommer og lagleder for karateungene i tillegg til den ukentlige instruksjonen av de samme ungene.

En måned som tradisjonelt har vært preget av julestress, trøtthet og den evige følelsen av å være sliten, har denne gang vært preget av optimisme, lykke og pågangsmot. Det kan jeg takke noen få måneder med trening, noen flotte treningspartnere og instruktører, meditasjon - og ikke minst, ja, faktisk meg selv - for. Klapper meg herved på skulderen og ønsker meg - og alle dere andre - lykke til med desember måned! Husk å prioritere trening. Jula blir ikke bare bra dersom du bare er utslitt.



Klar for en tur ut!



Fast følgesvenn på skyfrie dager og kvelder.

Flotte NR-ere klar for intervalltrening!

En av min karateunger smeller til!

Kettlebells gjør det inspirerende å trene styrke.

Sammen er en mindre alene - del II



Reklameplakat fra 90-tallet.


Jeg er i siget, og tar på meg enda en sosial forpliktelse: Som høyt gradert utøver av hunkjønn, skal jeg stille på karatetrening jevnt over en gang i uka. Kanskje mer etterhvert.

Det spirer i Tromsø karateklubb, og det er et behov for personer av hunkjønn i klubben - om ikke annet for å vise de nye jentene som begynner at det går an å nå langt.

Det å være den eneste jenta på trening kan føre til at man må måle seg mot gutta, og det er tidsvis svært slitsomt. På ei annen side kan det bli ei hvilepute; jeg er jente, og man kan ikke forvente at jeg skal være like flink / sterk / rask osv. som guttene.

Jeg vil understreke at jeg synes det er helt greit å trene sammen med menn. Samtidig er det tidvis fint å få brynt seg på kvinner også. Derfor skal jeg være der.

Sosiale jenter på helgetur, men også det på 90-tallet.

På kyokushinbesøk i København år 2000, mener jeg.

Å drømme om å strekke seg litt lenger

Tidligere i høst hadde jeg en nedtur i treninga der mye gikk i svart. Ei maratonløpervenninne sa da til meg, i en helt annen anledning, at det handler om å drømme og å ville strekke seg. For egen del må jeg innrømme at det også handler om å våge. Våge å sette seg mål som kan virke uoppnåelige.

Jeg kom til å tenke på dette da samboeren min fortalte om en blogg han hadde lest på - Geoff Neuperts "Chasing Strength". En av Neuperts læresetningerer er at man skal sette seg store mål for hva en vil oppnå. Temmelig amerikansk å tenke slik kanskje, men bakteppet for denne tanken var at en ved å sette seg lett oppnåelige mål kun lurer seg selv. Ved å sette lave mål for hva en vil oppnå, gjør en enda mindre utav det og faller til slutt inn i den gamle rytmen hvor intet blir gjort igjen.

Det er for så vidt enkelt å sette seg et mer eller mindre langsiktig mål. Det er også fint å kunne sette seg noen større delmål. Det å bli i bedre form blir sånn sett en type prosjektledelse der du styrer mot målsettingen. Utfordringen er trolig å sette en strek for prosjektet, for deretter å sette seg et nytt, stort mål. Den utfordringen kommer jo når du først er i god form, noe det bør settes kvantitative mål for siden "god form" ellers kan jo målsettingen kun forskyves uten at du noen gang kommer i mål. Se gjerne på Geoff Neuperts "oppskrift" her: http://geoffneupert.com/

Andre utfordringer kommer på veien, og alle ønsker de å lokke deg til å fravike din endelig målsetting. Det er kanskje da det er fint å ha lagt trening inn i sin mentale timeplan.

"You are in control of only two things in your life:

1. Your Attitude.
2. Your Behavior.

And the reality is, your Attitude determines and controls your Behavior." -Geoff Neupert

Lykke til med treningsprosjektet ditt!

Hjelp! Jeg er påmeldt!

Pulsen økte. Kinnene brant. Nervøsiteten var til å ta og føle på. Fingrene skalv. Jeg meldte meg på Mørketidsløpet - Troms Kraft Mila på 10 kilometer.

Per i dag aner jeg ikke om jeg klarer å jogge ti kilometer. Ei mil. Kjære vene! Jeg har da ingenting der å gjøre.

Det er bare det at jeg har så utrolig lyst å gjennomføre!

Kan jeg, kan du! Gå inn og meld deg på her: http://www.msm.no/polar-night-half-marathon.9702.no.html

Grugleder meg!

Utfordringenes time igjen - motbakkeintervall med Northern Runners

Ja, da hadde man bestemt seg for å prøve ei intervalltrening med Northern Runners etter vel en times karateinstruksjon. Jeg kjente at det var om å gjøre å bare bestemme seg for å gjøre det. Ikke tenke på hvor ille jeg egentlig synes er å legge avgårde sammen med flere andre. Det får så være at jeg alltid er sist. Gøy er det jo å se hva andre holder på med.

Jeg prøvde å utfordre tre andre damer til å bli med på eventen. To har nok med å overleve for tida, mens ei av dem stilte. Det må jeg si er HELT TOPP!! Hun er i bedre løpeform enn hva jeg er, men det har jeg all mulig forståelse for.

De første utfordringene ble dermed et tilbakelagt stadium. Nå var det en isete og slapsete vei og egenmotivasjon/vilje som gjenstod. Det skorter dessverre litt på viljen og trua på meg selv. Jeg klarer ikke helt å presse meg. Det var derfor veldig artig å bli framløpt et lite stykke på slutten, for da fant jeg ut av nettopp det.

Alt i alt en strålende fin økt. Utrolig flott gjeng. Skulle ønske jeg kunne gjort dette hver uke!

Foto: Stian Saur, NR

Beinskjørhet - det kvinnelige livsstilsspøkelset

Når sant skal sies, har jeg egentlig utrolig dårlig peiling på sykdommer. I de siste årene har jeg derimot fått enkelte slike nærmere inn på livet. Nå er det oppdaget beinskjørhet i familien. Beinskjørhet kan være arvelig og skyldes i de fleste tilfeller mangel på østrogen eller et plutselig fall i østrogentilførselen. Menn har gjerne et sterkere skjelett (større beintetthet) enn kvinner, og derfor er det flest kvinner som er berørt av dette.

Røyking (og kanskje også snusing) er en betydelig faktor i utviklinga av beinskjørhet. Foreldrene mine var storrøykere. Selv har jeg bare blitt utledd i mine få forsøk på å utforske fenomenet. Jeg har rett og slett aldri forstått hvordan en klarer å inhalere røyk. Det har vært noen festlattere i det røyken har, etter sigende, sevet ut fra nese, ører og etterhvert munn. Kanskje burde jeg latt skuldrene falle allerede på dette punktet, men trolig har massiv passiv røyking gjort at også jeg har hatt mengder av nikotin i blodet. I dag får jeg allergiske reaksjoner bare jeg må gjennom en stim av røyk på yttersida.

Heldigvis er ikke beinmasse et dødt materiale. Det er høyst levende, og beinskjørhet kan forebygges med - ja, selvsagt - TRENING. For kvinner før overgangsalderen og for menn anbefales all type trening som har med elementer av løping / jogging, hopping og styrketrening med vekting. En kombinasjon vil trolig gi best resultater (hentet fra http://www.nof-norge.org/info/temaark.htm#alle ). På samme sted sies det følgende om trening:

"Trening er ”ferskvare”, og den må holdes ved like hele tiden hvis den skal ha effekt. De offisielle anbefalingene varierer fra å trene tre kvarter til en time tre ganger i uken, til heller å trene noe kortere tid (30 min), men hver dag. Antagelig vil effekten være noenlunde lik, så velg det som passer best for deg. Det man er helt enige om er at det er bedre med litt trening enn ingen trening! Og det er enighet om at effekten blir borte hvis du slutter med aktiviteten. Derfor er det så viktig å finne noe du trives med, slik at du ikke går lei!"

Med andre ord et godt argument for meg, og mange andre, til å jogge videre, til å svinge kettlebells'ene eller løfte andre vekter, til å gå på fjellet, sykle seg svett og også til å trene kyokushinkai.

For dem som ønsker å lese mer om beinskjørhet anbefaler jeg Norsk osteoporoseforenings nettside: http://www.nof-norge.org/ .

Ønsker dere ei skikkelig god treningsuke nå i mørketida!