Når sommeren geiper til oss...

Kalenderen viser 31. juli. Det kunne vært 31. mai. I løpet av juni og juli har det vært kaldt og etterhvert veldig vått, men en sommerdag har vi hatt! Riktignok var det ikke skyfritt på himmelen, men temperaturen var herlig varm.

Juni var en skikkelig travel måned med aktiviteter for store og små omtrent hver dag. For meg var det Tromsøkarusell, sommerleir i kyokushinkai karate og Midnight Sun Marathon-arrangementet som var det store. Jeg trente og storkoste meg til kneet satte på bremsene når det enda var et par uker igjen til Midnight Sun. Det gjorde sitt til at ambisjonene ble kraftig nedjustert der.

Jeg gledet meg skikkelig til juliaktivitetene: Trening og annen aktivitet uten konkurranse. Knærne (nå begge) har kranglet litt, men ikke verre enn at jeg har fått trent godt. Det har blitt både jogging og kettlebells på kveldstid, mens dagene har gått til turer i skog og mark og til fjells i tillegg til innendørs badeaktiviteter. Været har ikke invitert til late dager, og det har på ingen måte vært å forakte. Aldri så galt... og så videre...


Storveis besøk på sommerleira til Tromsø karateklubb -
Shihan Yakunin med meg som staffasje



Debuten på 10 km under MSM 30. juni.




Northern Runners etter endt løp under Tromsøkarusellen /
Folkeparken i juni (foto: Vidar Hanssen, Northern Runners)

Turfolket. De voksne prøvde ut Vibram Five Fingers. Supert å gå
i tørt terreng. Litt vått og kaldt når temperaturen var lav og regnet var påtrengende.

Det ble mange flotte turer i juli! Selv om det ikke var så varmt,

var det fint vær i begynnelsen av måneden.



Med Superturboer på tur

De siste dagene, for ikke å si ukene, har blitt dominert av nitidig gransking av værmeldinger og blikk ut av vinduet for å sjekke at værmeldingene holder mål. Ungene har blitt tatt med på tur i skog, mark og fjell.

Det flotte er at vi ikke behøver å dra på måfå: Når været er bra nok, kan vi rusle på Ti på topp-tur. Når vi er mer usikre på vær og ungene, drar vi på en noe raskere Turbotur (Fem turer med Turbo, Barnas Turlag). Noen av turene er både Ti på topp-turer og Turboturer. Det er også flott, og har rett og slett ført til at ungene har dratt på flere turer denne sesongen.

Veien til gammen var av typen skogsvei. Her hadde det gått fint
å ha med barnevogn eller sykkel. Selv valgte vi apostlenes hester.

I dag dro vi på Turbotur til gammen i Simavika. Det er vår niende turbotur, og ungene har bestemt seg for å bli Superturboer ved også å bestige den siste toppen - Ørnfløya.

Dagens tur ble valgt fordi det går grusvei helt opp til gammen. Vi unngikk dermed både vått terreng og gjørmete stier, og ungene kunne slippe å gå i støvler. Det var en fin tur oppover og bortover. Med litt bedre vær hadde den vært riktig så deilig, men vi levde under en konstant trussel om kraftig regnskur og et nærmest evigvarende yr. Å komme seg inn i gammen var derfor riktig så fint.

Vel fremme ble vi møtt av en flott, stor gamme. Mye å se på for ungene!

Gammen, badstua og vedskjulet var bygd av rusmisbrukere på avvenning. Et prisverdig foretak som forhåpentligvis har ført til en frisk(ere) tilværelse for mange.

Fem turer med Turbo (Barnas turlag):
http://troms.turistforeningen.no/troms/article.php?ar_id=33565&fo_id=1939

Ti på topp: http://www.gålittlenger.no/tromso/index.asp?mid=585

Jo flere vi er sammen...

Aleneintervall i lavt skydekke

25. juli i Tromsø. Det var sendt ut OBS-varsel som tilsa lokalt store mengder nedbør. Det hamret ned tidligere i dag, og skydekket trakk seg godt nedover ørene på meg.

Brakkesjuka var til å ta og føle på. Jeg trodde jeg hadde mest lyst å sette meg ned et rolig sted, helst uten en eneste liten lyd, lese ei god bok og gjerne spise noe godt til.

Det var ikke det som stod på planen. Der var det nemlig skrevet, med hard og myndig hånd, 4x4 min intervall + 4x2 min intervall.

Søknad om utsettelse til i morgen ble skrevet og kopiert i ti eksemplarer til hjernen min. Planer om alle mulige slags nyttige ting jeg kunne gjøre i stedet for å trene ble lagt frem. Men nei, samvittigheten min sa plent i fra om at plan A skulle gjennomføres - også i dag.

Etter å ha lest på Northern Runners' facebookgruppe om hvor flinke noen av de andre der hadde vært tidligere på kvelden, var det bare å komme seg i treningstøyet. På vei ut avtalte jeg badstu med samboeren, og der var jeg på vei.

Treninga ble akkurat så pyton herlig som jeg trodde den kom til å bli. Pulsen var høy, intervallformen elendig - og jeg lovte meg selv at dette måtte jeg gjøre oftere.

Om det er noen av dere som lurer: JA, det er herlig med badstu og kaldt vann i dusjen etter ei slik økt!

Nå i kveld er det nesten som opplett å regne. Vi ser jo nesten fjellheisen.
Toppen av Fløya og Tromsdalstinden er godt skjult bak det lave skydekket.

Jogging i regnvær

Borti gata vokser ei relativt velfrisert Gullregn. Til og med den ser litt trist ut
i en arktisk sommer med mye regn og relativt lave temperaturer.

Mine egne stakkarslige blomster mangler stell og regner rett og slett ned.

Å jogge i regnvær er verst før du kommer deg ut. Dørstokkmila er nok verst i dårlig vær, enten det er sommer eller vinter.

Vel utfor døra, er sommerregnet som oftest bare deilig. Eventuell vind fungerer nedkjølende, noe som kan være greit når det skal være tempo eller intervaller innbakt i treninga.

Enkelte ganger undres man jo selvsagt på hvorfor kilometer på kilometer tilbakelegges mens regnet øser ned. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor jeg gidder å ta sko på i det hele tatt (om en ser bort i fra faren for å få sår under beina da).

Det gir i alle fall et ekstra oppsving i humøret å ha vært ute en regnværsdag. Det drypper fra klærne, fra håret og jeg pleier rett og slett å være glad for å være rimelig vanntett selv. Vel hjemme venter en god dusj - og om en er ekstra heldig ei varn badstu!

God regnværsjogg!

Kortreist i Tromsø - Fløyfjellet

Dagens mål - Fløya - badet i midnattssol. Noe ganske annet enn dagen i dag kunne by på.

I Tromsø trenger vi ikke å reise langt for å gå i fjell. En kort sykkeltur unna kan man finne alt fra korte og fine til lange og tunge turer. Den ubestridte ener når det gjelder folkeferdsel, må være Fløyfjellet.

Fjellheisen hjelper turister og fastboende opp til over 400 meter om ønskelig, eller trimmere, treningsivrige og mosjonister ned etter dagens økt - om ønskelig. Deretter er det ca 200 meter igjen til toppen av Fløya. På turen opp eller ned kan en stikke innom Troms turlags hytte, Steinbøhytta http://ut.no/map/page/maptool/97a8581a-679b-4bb0-82e1-8d6cdd206820/, sånn bare for kosens skyld eller for å søke ly for vind og vær.

Innimellom dagens byger, stakk hele familien avgårde for å få seg litt luft. Vi hadde lovet de små, håpefulle å ta fjellheisen opp og ned - hvilken forståelig nok er ettertraktet for to i rett alder. Derfra og opp gjorde de sitt beste for å løpe fra oss. Heldigvis var det ting på veien som var såpass interessant at de voksne fikk pusten igjen.

Fløya er vakkert med sin strålende utsikt til hele Tromsøya og byen med dertil hørende Kvaløya og fastlandsside. Fjellkjedene rundt ruver i all sin prakt, og er med på å gjøre utsikta pittoresk. Kanskje er det noen som synes det har blitt for kjedelig å gå på Fløya. De kan prøve å ta med seg barn på turen. Barneperspektivet er ofte annerledes, og opplevelsene likeledes.

Sist jeg så regnbuen skrev vi 23. juli 2011. Både da og på årsdagen etter
skrekkdøgnet gjorde den inntrykk.




Mange glade vardebyggere har satt sine spor.

 Steinbøhytta. Troms turlags hytte er bygd inn i terrenget på en forbilledlig måte.

 Utsikt ut døra fra Steinbøhytta



Min favoritt innenfor panorama av fjellandskap...

22. juli 2012. Det var nysnø på Tromsdalstinden!

Toppen av Håkøya

Bru med klopping videre over et vått område.

I serien medisin mot brakkesjuke for hele familien, fortsetter jeg gårsdagens blogg med "Toppen av Håkøya". Dette er vår sjuende turbotur.
I dag var ungene tungbedte. De ville faktisk vaske huset i stedet for å gå tur! Med en titt ut på det lave skydekket og store muligheter for øse-pøse regnvær, kunne en være tilbøyelig til å være enig med dem. Den vedvarende småkjeklinga og småertinga dem i mellom, gjorde likevel de voksne helt sikre i sin sak: Nei takk til brakkesjuke, her er det ut på tur!

Det ble en suksess. Med passe mye klær på, spratt ungene oppover den brede, anlagte stien. Her var det lagt skikkelig bra opp med mange faktaplakater, klopper (eller bruer som ungene valgte å kalle kloppinga der de balanserte), enkelte benker og en fin, snekret gapahuk på toppen. En perfekt lengde og tilrettelegging av en tur på en gråværsdag. Særlig bombekrateret fra da Tirpitz ble bombet lagde store øyne på de små.

Alle var enige om at vi ønsket å ta turen på nytt. Anbefales!

God tilrettelegging med benker
og faktaopplysninger om ulike forhold.



Utsikt fra toppen av Håkøya.



Brakkesjuke-medisin

Det er ikke alltid like lett å finne på noe uteaktivitet i øse-pøse regnvær. Vi vil jo gjerne lufte både unger og oss selv. Til nå har vi vært veldig flinke, men de siste par dagene har jeg savnet å ta ungene med på fjelltur. I går kjente jeg at brakkesjuka kom sigende, og jeg jobbet febrilsk for å holde den unna. Ettersom yr.no meldte rimelig bra vær i dag, med kun litt regn utpå dagen, holdt jeg motet oppe og gledet meg til en god fjelltur.



Tåka har tatt over oppe på Fjellheisen.

Den gang ei. Tåka vippet opp og ned fjellheisen. Toppen av Fløya var sjelden i sikte. Tenkt tur til Steinbøhytta og toppen av Fløya orket vi ikke å tenke på. Med to små som ønsker seg utsikt, er det ikke morsomt å servere tåke.

Tristesse! Vi måtte likevel ut. Det ble til at vi tok en Turbotur (http://troms.turistforeningen.no/troms/article.php?ar_id=33565&fo_id=1939) til Reinen. I stedet for en fjelltur, ble det en skogstur. Mygg og knott meldte sin ankomst med en gang det ble et lite stopp, og det ble derfor til at vi mest holdt oss i bevegelse. Ungene spiste brødskivene sine og fikk topp-premie på veien ned. De var veldig stolte og fornøyde med å ha gjennomført - i tillegg til gode og slitne etter en time i skog og mark.

Brakkesjuka avverget for denne gang! Selve turen er veldig fin, og frister til gjentakelse. Dersom ikke høsten også regner bort, vil det være ei strålende vakker rute for en septembertur i vakre høstfarger - og kanskje med ei blåbær eller flere i små og større munner på veien opp.



Godt å drikke vann fra bekken. Denne gang servert!