søndag 24. juni 2012

Knetest før Adidasmila

Veien frem til mila under timen synes
lengre enn de 6 dagene jeg har til
rådighet.

Adidasmila har vært målet i et år nå. Mila under timen var målet.

Så ble jeg skadet i kneet to uker før. Jeg har ikke prøvd å jogge etter skaden, men i dag måtte jeg bare. Det er jo et poeng å vite hvor man står. 3 x 1km intervall.

Jeg er rusten. Å jogge føltes som å føre en gammel holk fremover. Mila på timen har jeg mista troa på, men jeg skal fullføre.

I dag var det ikke bare tid for testtrening av kneet, men også psyken. Psyken feila, men staheten er der ennå. En gang skal jeg vel klare det.

Holder kneet? Jeg håper det. Holder kroppen? Jeg håper det. Blir det en kamp mot klokka? Jeg tror ikke det, men håper jo. Holder psyken? Det tør jeg ikke å tenke på!

Om ei uke vet jeg.







Prestvannet kledt i sol. Da er det vanskelig å la tankene bli for mørke.
Som en kjent filmskikkelse sa: "I'll be back!"
 

4 kommentarer:

  1. Løypa til mila på lørdag er lettere enn Eidemila! Psyken skal få masse drahjelp av alle som står langs løypa og heier. Og vi er flere i samme båt! Vi skal klare dette!

    SvarSlett
  2. Ja, sukk, kan vel ikke endre løpsstil til lørdagen, så må bare stå på med det jeg har. Håper jeg også har en dyp kjeller når det kommer til stykke;-) Heier på deg også!!

    SvarSlett
  3. Lykke til. Du kan overraske degselv. Jeg er alltid sikker f;r start at jeg ikke klarer malet, men overraskende nok klarer jeg dette. Jeg loper mye fortere enn jeg tror jeg klarer nar det er med nrlappen pa brystet

    SvarSlett
  4. Jeg håper du har rett, Ania. Humøret svinger veldig her ettersom kneet har mer eller mindre vondt. Det tålte visst ikke helt belastninga fra i går, og i dag gjør det vondt. Håper i alle fall det snur seg!

    SvarSlett