tirsdag 17. juli 2012

Tilbakeblikk på veien fremover

Bloggen min har nå eksistert i vel et år. Den kommer til å fortsette å eksistere så lenge jeg har mulighet til å trene og ork til å skrive om det, og det håper jeg jo blir riktig så lenge.

Det tar lang tid for meg å bygge opp det jeg har revet ned kroppslig i løpet av de ni-ti årene som jeg rett og slett soste bort. Kanskje har jeg heller ikke trent rett, eller kanskje har jeg ikke hatt et godt nok grunnlag fra tidligere av? I alle fall har resultatene som jeg lenge håpte skulle komme, uteblitt.

Viljestyrken er kanskje ikke den beste, men sta er jeg. Jeg har ikke tenkt å trappe ned, eller enda verre - slutte å trene. Jeg har gjenoppdaget den fantastiske følelsen av å slite, bli svett, bruke kroppen og ta en dusj etterpå.

I fjor på denne tida trodde jeg fullt og fast på at jeg innen et år skulle få fantastisk fremgang innenfor løping. Kanskje har jeg det, men fremtidsvisjonen den gang var urealistisk. Det er innenfor joggeprosjektet mitt at jeg sliter mest. Jeg trenger mer av alt det grunnleggende man har behov for når det gjelder både å løpe fort og å løpe langt. Derfor kan jeg ikke engang si at jeg løper, men jeg har vært med i løp. Jeg har kommet sist, nesten sist og langt bak. Den barrieren har jeg i hvert fall brutt!

Arbeidet med kondisjon og jogging har gjort meg langt mer utholdende innenfor karatetreninga. Det er kanskje den som har meritert mest dette året. Jeg har begynt å tenke fremover igjen, men veien er ennå lang. Jeg vet ikke om jeg kommer til å nå neste mål, likevel er det morsomt å snuse på mulighetene. Jeg har ikke hatt de samme, ambiøse målene for fremgang innenfor karaten dette året som for løping. Jeg så nok for meg at det ville være lettere å ta sjumilssteg innenfor noe jeg ikke hadde gjort så mye av fra før. Den gang ei.

For å komme nærmere målene mine både innenfor løping og karate, har jeg innsett at jeg trenger mye mer styrke, mer kroppskontroll - mer av basis om jeg kan si det sånn. Både mentalt og fysisk.

Hvordan jeg skal komme meg til målet, er jeg i skrivende stund ikke helt sikker på. En tanke jeg holder fast på er at veien er målet. Dersom jeg skulle nå et mål, må jeg lage en ny vei til et nytt mål. Og, nei, det er ikke slitsomt, for det er veien som utgjør målet og som fører til at dette livet kan nytes.

2 kommentarer:

  1. Så bra Elisabeth, med en slik innstilling kommer du til å nå målene dine etterhvert. Jeg har erfart at allsidig trening er nyttig og ikke minst morosamt, og at styrketrening er utruleg viktig i alle sammenhengar. Mine mål er å holde på formen, ikke minst fordi både jeg og kroppen trives med det. Og så tror jeg jo at det er godt for helsa, både den fysisk og den psykiske.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så rett, Ingebjørg, og med damer som deg er til stor inspirasjon og glede!

      Slett