mandag 6. august 2012

Realitetsorientering

Lørdag 4. august blogget jeg om mitt heftige overtråkk her om dagen. I løpet av helga syntes jeg det gikk raskt og godt fremover. Selvsagt går det ikke fort med meg, men likevel. Jeg spurte derfor min kjære om det ikke var et aldri så lite håp om at jeg, med godt tapet fot, kunne delta på løpetrening i dag. Rolig og fredelig trening.

Det var da han så meg alvorlig inn i øynene og beklaget å måtte realitetsorientere meg og å være budbringer av dårlige nyheter. Nei, jeg kan ikke jogge, og langt i fra prøve å løpe. Det blir ingen tur opp Fjellheisen med Tromsøkarusellen på søndag, eller løp Tromsøhallen nord neste onsdag. Krokenmila må jeg trolig se langt etter. Kanskje har jeg begynt med kortere joggeturer til den tid. Håpet er å klare meg gjennom løp 15. og 22. september.

Det må alternativ trening til. Styrke, kanskje sykling, kanskje svømming, balansebrett. Neppe karate. Ingen fjellturer inntil videre. Jeg er lei meg, men det vil nok helst gå bra. Trolig vil det gjøre meg godt å bygge opp styrken. Vi møtes nok i dojoen eller langs veiene igjen. Om ikke snart, så om litt.

Fin utsikt hjelper altid!

2 kommentarer:

  1. Tak den tida som må til for å få ein god fot. Tenk positivt og finn på noko anna som du kan gjera i staden. Når alt kjem til alt så er det ikkje så lenge, det kjem så mange fine jogge- og løpeturar seinare når foten er klar. Og dette seier eg av erfaring, for eg har prøva det. Du kan trene styrke og etterkvart svømme. God bedring, nyt utsikten :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Alt som går over, er bra! Har trent styrke så det svir i magemusklane no. Eg må jo berre gle meg for å gjere noko alternativt... Eller? Hadde vore fint å finne ut av svømmeteknikken!

      Eg fekk klart svar frå sambuaren min forresten: du skal jo springe om ti år og! Og det skal eg jo!

      Spring litt for meg og, Ingebjørg, men bli no ikkje skada. Det er så kjeisamt!

      Slett