Follow by Email

lørdag 13. oktober 2012

Min medisin er fysisk aktivitet

I en periode etter mine trimmarsjer på ei mil i gangen langsetter Tigerstadens veinett, har foten min gjort så vondt at tårene står i øynene hver gang jeg må ned ei trapp.

Først trodde jeg det ville gå over, men når det bare ble verre gikk turen til fastlegen. Betennelse, konstaterte han. Tablettkur.Vanligvis hjelper jo en slik kur temmelig raskt, men denne gangen ei. Foten, nærmere bestemt foran på innsiden av høyre legg, var fortsatt like vond.

Jeg hadde jo en plan B med vakre tanker om alternativ trening. Nå er det slik at hjernen ikke alltid er like oppsatt på alternativ trening, som på den treninga den opprinnelig hadde satt opp. Yoga og styrketrening hadde jeg på blokka fra tidligere, så den treninga gikk greit. Kondisjonstreninga derimot... Veien både til sykkel og svømmehall var ulidelig - og uforståelig - lang.

Så gikk det som det måtte gå, for hver dag foten var vond, sank humøret mitt mange hakk. Til slutt var jeg så grinete at lakmuspapiret hadde løpt avgårde om det hadde vært nødt til å teste meg.

Hva hjelper på en slik tilstand? Jeg forstod jo at dette var treningsabstinenser, og at behovet for kombinasjonen frisk luft og slit var gedigent. En strengere kontroll med styrketreningen bedret situasjonen. I tillegg til yoga og meditasjon fikk jeg noenlunde kontroll over abstinensene, men veien til svømmehallen var fortsatt lang.

Så var det det forløsende grepet: Fysioterapeuten i mitt liv tok tak. Han undersøkte leggen, og mener at det hele er muskulært. Ingen betennelse, hvilket jo er noe å juble over.

Min medisin er fysisk aktivitet, står det på ei fysioterapiskjorte. Dette mottoet lever min kjære etter, og slik er det også for meg. Jeg får riktignok ikke jogge før foten er bedre, men jeg har fått dra på karatetrening, fortsetter med yoga og trener nå også mye styrke med vondleggen. I tillegg får foten massasje etter styrketreningene.

Fysisk aktivitet hjelper, tror jeg. Jeg har lang vei igjen før skaden er borte, men jeg tror den bedres smått om senn. Kanskje er det innbildning?

5 kommentarer:

  1. Å hurra for deg og så flink du er!!

    Så bra at du konsulterte fysioterapeut, det pleier eg å anbefale alle som trenar aktivt. Legar kan da ikkje så mykje om trening og skadar, belastning, osv, og eg har erfart at fysioterapeutar anbefalar mosjon, på riktig måte, i motsetning til legen, som skriv ut resept og anbefalar tid og treningspause (urg, og det likar me jo ikkje).

    Min medisin er fysisk aktivitet, dette er eit veldig bra motto som eg også prøvar å leve etter. Fysio'n min har faktisk same T-skjorta :)
    Og han lever også etter dette mottet.

    Viss du innbillar deg at skaden sakte men sikkert blir bedre, så blir den bedre også!
    Fortsett med å tru på det, og fortsett med den gode treninga og massasjen,
    du er flink! :)

    SvarSlett
  2. Lurer veldig på kva eg skulle gjort utan fysio'en, ja. Absolutt ei undervurdert yrkesgruppe!

    Eg ser av bloggen din, at du óg kjem deg ut no om dagen. Utruleg bra, Imke! Eg er eigentleg lei meg av di eg ikkje har kome meg i symjinga enno. Eg er ikkje flink å symje, men da er det jo berre å trene seg betre - ikkje sant?

    I dag har eg sykla. Ikkje lange stunda, berre frem og tilbake på eit kurs, men det var ei utfordring å ikkje ta i så mykje i oppoverbakkane. Eg ville jo ikkje bli altfor svett. Sykkelen fristar!

    SvarSlett
  3. Så bra! Eg har begynt å notere meg alle desse små sykkelturane i treningsdagboka (eller - eg prøvar i alle fall).
    Hos meg så tek det 5min NED til sentrum, men dobbelt så lang tid heim att pga lang motbakke.
    Men eg trur at sjølv om det er tilsynelatande lite, så har kroppen utruleg godt av det.
    Og hovudet, ikkje minst.

    Ja eg skal koma meg yt.Min medisin er fysisk aktivitet, det burde ha stått på alle veggar her hos meg ;)

    Det gjer ingenting å ikkje vera "flink" til å svømme så lenge du synst det er moro - eller meining i det.
    Eg er IKKJE flink til å stå på snowboard - men synst det er utruleg moro. Og det gjer eg det.
    Jepp, ein kan trene seg betre (ein kan jo også av og til kikke på ein teknikk-DVD eller noko, både når det gjeld svømming og snowboard, eller spørre nokon om tips).

    Bra at sykkelen fristar. Gje gjerne etter for fristelsen! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Etter comebacket mitt innan karate, kjente eg meg klar på å utfordra meg sjølv på treningsformar eg visste eg ikkje var flink i, blant dei jogging. Symjing står for tur. Grunnen til at eg treng litt ekstra giv for å kome i gang, trur eg er dei dårlege forholda i symjehallen. Eg må berre gløyme det og byrja:)

      "Min medisin er fysisk aktivitet" burde stå på ein vegg like sentral i eikvar stue som den tv-en står på!!

      Stå på du óg, Imke! Heiar på deg! Hadde vore artig å møte deg på startstreken her i Tromsø, men det er jo ikkje så mange triatlon her...

      Slett