lørdag 10. november 2012

Anna gikk til skolen...

I fjor høst hisset jeg meg opp over den økende mengden med overfallsvoldtekter i bloggen min. Denne høsten har det gått fra vondt til verre: Nå er det overgrep mot barn som er "trenden" i forvirrede hjerners verden.

Sigrids forsvinning opprørte hele Norge, og at hun ble funnet død var rett og slett tragisk. I kjølvannet av det som skjedde med Sigrid, kom en lang rekke hendelser der voksne prøvde å lokke med seg barn. Det siste som skjedde var i Sverige: Ni år gamle Anna ble kidnappet på vei til skolen. Ukjent hvorfor.

Det virker helt ufattelig at en forferdelig og grusom handling skal starte en smitteeffekt som rammer og skremmer dem som vi ønsker alt vel - barna våre. Slike hendelser fører gjerne til at foreldre må og bør føre barna sine inn i en verden vi gjerne ville ha forskånet dem fra på et så tidlig stadium. Det er viktig å ikke skremme dem, og det anbefales derfor foreldre å snakke i generelle ordelag.

Det er trist å se et barns illusjoner briste når jeg forteller at alle voksne ikke er snille. Det er leit å si til ungene sine at de ALDRI skal bli med en fremmed, ikke ta i mot godterier eller annet som bys dem, og si fra til en voksen de stoler på om noen oppfører seg rart/mistenkelig. Det er leit å se hvordan det går innpå ungene når det går opp for dem at enkelte voksne vil skade et barn. Alternativet til å snakke med dem, kan likevel være det verst tenkelige.

Hvor mye selvforsvar skal man lære et barn? Jo, jeg lærer dem karate. I og for seg er det selvforsvar, men hvor realistisk skal det være? Jeg synes spørsmålet er vanskelig, men tenker at jeg må vurdere hvilke vendinger jeg kan bruke for at ungene skal få mulighet til å tenke forsvar. Uten å skremme.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar