onsdag 28. november 2012

Treningens pris

Overskrifta i dag er tvetydig. Å prise trening generelt kan vel sies å være det bloggen min handler om, men treningens pris må til tider også betales. Vi leser gjerne de gode historiene om vellykkethet, og i det store og det hele er min blogg også basert på en historie om det vellykkede.

Lykken er å få tilbake trua på at en kan bevege seg. Lykken er å merke at det ikke blir fullt så tungt å gjennomføre ei treningsøkt. Lykken er at kroppen lystrer. Lykken er å ta seg ut. Lykken er å glede seg over veien til et mål, og lykken er selvsagt også å klare en prestasjon. En måloppnåelse.

Lykken er å drømme om å strekke seg litt lenger. Jeg blogget om dette for rundt et år siden: http://senpai-elisabeth.blogspot.no/2011/11/vage.html . Det handler om å våge å drømme, og å sette seg de høye målene.

Men det er jo alltid en bakside av en medalje. En pris som til tider må betales. Akkurat nå er drømmer og håp satt på vent. Jeg satset for høyt. Jeg ville for mye. Jeg ville alt på en gang. Kroppen sa fra, og nå må jeg ha tålmodighet.

I dag var jeg på sykehusbesøk. Ei karatedame med høye mål fant seg plutselig liggende i ei sykehusseng, operert, med store smerter. Ikke direkte på grunn av trening, men heller ikke forbedret på grunn av den. Vi er tidvis ganske så like i karaktertrekk, om enn ulike aldersmessig. I dag tok vi hverandre i hånden og lovte hverandre høytidelig at det ikke blir mer karatetrening på oss før jul. Det svir, men vi må gi kroppen tid til å helberedes. For egen del, må jeg føye til at det ikke blir mer jogging heller før jul.

Så nå er det bare å sette i gang og glede seg! Etter jul, da må jeg oppsummere. Hvordan er betennelsen? Klarer jeg å trene som tidligere? Kan jeg jogge, eller blir det sykling i starten? Kan jeg trene karate, eller kan jeg kun trene delvis - f.eks. kata.

Ja, for lykken er ikke bare å drømme om å strekke seg litt lenger. Lykken er å strekke seg lenger. Kjenne på at kroppens er ens tempel, for å si det med en floskel. Lykken er å sette seg høye mål. Mine mål er EM i kata i mai (dersom det ikke kolliderer med en konfirmasjon) og halvmaraton under Oslo maraton i september.

Jeg ønsker dere alle en glitrende god treningsmåned, og la oss alle huske at det gjelder å ikke strekke strikken for langt.


Lykken er - å trene!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar