For første gang på ti-femten år har jeg hatt et selvforsvarsseminar for kvinner. De som fulgte seminaret er enten medlemmer i klubben eller foresatte til barn i karateklubben.
Det er jo en selsom opplevelse å, på sett og vis, gå tilbake på et standpunkt jeg har tatt tidligere. Jeg har vært av den oppfatning at selvforsvarskurs er fånyttes dersom det kun er enkeltstående kurs, om det ikke følges opp av kampsporttrening. Jeg har vært på mange selvforsvarskurs der deltakerne har fått lære diverse grep og teknikker i serier for å komme seg ut av situasjoner, men jeg har ikke fått trent på dem jevnlig, og de har derfor blitt avglemt. Når jeg som kampsportutøver så lett glemmer, hvordan er det da med den jevne kvinne (og mann)? Slik jeg ser det, er det altså kun ved å trene en kampsport jevnlig man lærer seg selvforsvar.
Jeg står fremdeles ved standpunktet, men jeg har endret vrien noe. Hovedsaken min med å holde et selvforsvarsseminar i miniformat, er å vekke tankevirksomheten og holdningene våre. Hva gjør hjernen når man blir utsatt for vold? Hvilken vold trenger vi å forsvare oss mot, eller helst - på hvilken måte kan man forsvare seg i ubehagelige og farlige situasjoner? Hvor langt er man beredt til å gå når man er nødt til å forsvare seg?
Seminaret i dag var ei miniinnføring. Jeg fikk litt lyst å gå videre, innføre mer bredde. Hvis jeg får tilbakemeldinger på dette, kan det til og med hende jeg gjør det.
Hva fikk meg til å ha seminaret, jo, for eksempel :
http://blogg.amnesty.no/uncategorized/en-gang-for-alle-voldtekt-er-ikke-sex/
Og for eksempel denne:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.8383966
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar