mandag 23. januar 2012

Intervall på maratondag

Da jeg forskremt slo øynene opp klokka sju i morges, og innså at jeg hadde forsovet meg - og samtidig godt kunne tenkt meg å sove til langt utpå dagen, lurte jeg veldig på hvorfor jeg ikke kan slå meg til tåls med et stille og rolig liv. Hvorfor ikke bare gå på jobb, og si at nok er nok etterpå?

Jobb, administrering av leksearbeid, høre fløyteøvelse, lage middag. Der kom far hjem etter overtidsjobbing. Etter ti minutters ro, var det full fart på instruksjon med karateungene. Det er artig, det, men veldig slitsomt for hodet etter en lang kontordag. 

Så skulle det være intervall med Northern Runners. Holkeføre. Iskaldt. På med ull i flere lag pluss en fleece. Piggsko. Refleksvest. Tomt hode. Tung i kroppen. Hvordan i all verden skulle dette gå?

Uten den sosiale forpliktelsen hadde det aldri blitt noen trening på meg i dag. Jeg trengte påmeldinga. Alt kjekkaseri på facebook. At ei treningsvenninne henta meg. Jeg trengte faktisk at jeg ikke hadde annet enn det jeg stod og gikk i. Hadde jeg hatt egen bil, ville jeg lusket meg hjem før det hele startet.

Aldri kunne jeg ha tenkt meg at dette her ville bli direkte artig! Aldri hadde jeg tenkt meg at jeg faktisk ville klare å la være å gå de 4x4 minuttene det tok. Jeg trodde jo ikke jeg kom til å overleve oppvarminga en gang. Jippi og hurra for Northern Runners - bevegelsen!


Foto: Stian Saur, Northern Runners.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar