Litt småskader må påregnes




4,5 treninger på sommerleir, eller rundt 7,5 timer på 48 timer (foto: SvenJonsson, Tromsø karateklubb)

  Dette er ingen sutreblogg.

Joda, jeg vet: Man skal lytte til kroppen sin, og alt det der. Jeg gjør det, men enkelte ganger må man satse: Jeg hadde vært med på fire treninger fordelt på 48 timer. Den femte treninga på disse 48 intense timene, var katatrening for brun- og svartbelter. Så lenge jeg ikke konkurrerer eller graderer meg i karate, er dette et høydepunkt i treningssammenheng. Å få gå høyere kata i 1,5 timer med en shihan til å rette på seg, og som tidligere nevnt på denne bloggen, så rettet han på meg. Ah, for en herlighet!

Jeg inntok min sedvanlige plass rett foran shihan. Knærne kjentes slitne ut, men jeg tålte godt å gå vanlige stillinger. Helt til de virkelig dype stillingene kom i en av mine favorittkataer - Garyu (se kataen her: http://www.youtube.com/watch?v=w1EBueJPDCw ). Da kom det et smertevonde fra utsida av kneet som strålte opp i lårmuskelen på samme side. Jeg prøvde å fortsette uten å gå ned i stilling, men det var umulig. Å sitte i seiza var helt umulig, og den eneste muligheten var å deise ned på gulvet, mens tårene spratt av irritasjon, flauhet og vondter.

Det fine ved å sitte der, var at jeg kunne være stolt over de andre svartbeltene fra klubben. De gikk solide kata!

Resten av lørdag og hele søndagen gikk med til å hvile og å få teipet kneet. Det var hovent, men reagerte bra på fysioterapeutens forsøk på å finne ut om menisken hadde røket. Vi konkluderte fornøyd med at dette var for småtteri å regne. Jeg er utrolig godt fornøyd med å ha fått med meg 4,5 treninger på 48 timer. Litt småskader hadde jeg regnet med. At den ene skaden ville være i kneet, var jo ikke akkurat heldig. Så lenge det går over, er medisinen fortsatt trening.

Jeg prøvde å trene litt styrke mandag, men det var nok litt for tidlig. I dag kjennes alt så meget bedre, og det er bare å håpe at fremgangen fortsetter i samme tempo. Da skal jeg snart være ute på veiene igjen, for neste mål er jo Adidasmila under Midnight Sun-arrangementet. Det er nok godt mulig jeg må justere målet om å komme under en time, men nærmest mulig... Det håper jeg fortsatt på!

Neste mål...