Ta natta tilbake

Våren 1999 skrev jeg et leserinnlegg i lokalavisene som, om enn litt foreldet, ennå har relevans. Jeg har derfor lyst å gjengi det her i sin helhet.

"Fra angst til aksjon! Ta natta tilbake!" het det i et slagord fra den såkalte feministiske revolusjon i Norge. Menns undertrykkelse av kvinner i form av seksuell trakassering og vold var et hovedtema. Sett i retrospektiv kan det kun konstateres at det nattetider har blitt utrygt både for menn og kvinner å bevege seg utendørs. Medias oppslag om vold er skremmende, og vi kan med sikkerhet si at tendensen også har nådd fram til lille Tromsø. Kvinner utsettes for overfall, ran og voldtektsforsøk, mens menn er i flertall som ofre for såkalt blind vold.
Synkende interesse
Samtidig som voldssamfunnet griper om seg i omfang, er det synkende interesse for kampsport som selvforsvar. På landsbasis går medlemstallet ned for omtrent alle grener - karate, tae kwon do, judo, osv. Hvorfor? Har folk flest gitt opp å ta natta tilbake? Har de gitt opp å tro på et samfunn der kvinner uten redsel kan gå hjem etter mørkets frembrudd, og menn kan bevege seg i pølsekøer uten å risikere å få en knyttneve i ansiktet?
Dagens samfunn er for mange preget av tidsmangel. Det er mange fritidssysler å drive med utenom arbeid, og en føler gjerne utilstrekkelighet. Variablene økende vold og mangel på tid, fører ofte til at en tyr til lettvinte løsninger. Ønsket om å kunne forsvare seg i en nødssituasjon, er for mange den viktigste grunnen til å begynne med kampsport, men i vårt samfunn trenes det heller regelmessig med vekter eller aerobic mens en tror at selvforsvar kan læres på helgekurs for nybegynnere og viderekomne. Dette er etter min mening et pussig paradoks, og det er fristende å argumentere med hva helgekurs i selvforsvar tilfører en person i forhold til regelmessig kampsporttrening.
Ikke bortkastet, men...
Selvsagt er det ikke mitt poeng å insinuere at helgekurs er bortkastet bruk av energi.enhver måte å gjøre seg mer bevisst på hvordan voldsepisoder kan bekjempes og fremfor alt unngås e av det gode. På ei anna side er det både negative og positive aspekter ved å bevisstgjøre mennesker i hvor sårbare vi egentlig er. F.eks. Kan noen bli reddere enn de tross alt har grunn til å være og ser farer overalt, mens andre får ei trygghet i sitt handlemønster som i beste fall er falskt - for ikke å si katastrofalt ien krisesituasjon: Nei, det lurer ikke en voldtektsmann bak hvert hushjørne; og nei, du er ikke kapabel nok til å takle en stor, sterk voldsmann etter ei helg med frigjøringsteknikker.
Hva kan så regelmessig kampsporttrening tilføre deg som menneske i forhold til hva et helgekurs kan klare? Først og fremst vil det å utøve kampsport/kampkunst gi deg et mer bevisst bilde av hva du kan gjøre i en truet situasjon. Dette er da et tillegg til det mer fysiske treningstilbudet du får,som langt på vei inkluderer hva du ellers ville ha fått ut av en times aerobic eller/og studiotrening. Inkludert i dette ligger også det å se sine egne begrensninger og muligheter for kroppskontroll og bevegelighet. I tillegg tilføres du gjerne en disiplin der du lærer respekt for dine medmennesker samt ydmykhet og stolthet i din livsholdning basert på hva duvil lære at kroppen din kan yte. Dette er noe mange utøvere har overført til det de ellers holder på med i livet, og ei positiv holdning utover det overskudd fysisk trening gir, fører gjerne til fremgang på andre arenaer.
Naivt?
Er det så patetisk og naivt å sette seg et mål om å "ta natta tilbake", eller er et ike-voldelig samfunn en illusjon en alltid aktivt bør strebe mot? Jeg kaller det her en "illusjon" fordi vi tross alt har fått det inn i blodet at intet kan være 100 % trygt...
Uansett naivitet er det i alle fall ei oppfordring fra mi side om å gå fra angst til aksjon: Til høsten vil det være opptak av nye medlemmer i de fleste kampsportklubber, og i Tromsø finnes det mange forskjellige grener, mens tilbudet i distriktene ofte er mer begrenset.
Forsøk gjerne forskjellige klubber, og velg det som passer dere best. Det bør finnes et eller annet som passer for alles forutsetninger. Gå sommernatta og høstmørket i møte med ei mer bevisst holdning til vold og hvordan dere kan tenke selvforsvar!