 |
| Tid som går eller kommer? |
Når barna kom, var det om å gjøre å være så mye sammen med dem som mulig. Timene etter jobb og frem mot leggetid var hellige. Ikke har de vært spesielt glade i å sove heller, så kveldene kunne drøye og nettene bli korte og avbrutte. Etter at ungene har sovnet, setter jeg stor pris på litt voksentid til å dyrke hobbyer og slappe av. Så er det plutselig leggetid for voksne også. .
Et regelmessig liv uten de store krav til kroppslig aktivitet. Den slags surner i alle fall jeg av i lengden. Jeg prøvde å komme meg i form, blant annet ved å gå på SATS. Jeg var rett og slett ikke strukturert nok til å forholde meg til valgfriheten av treninger som ble gitt der. Nei, det var ikke meg.
Til slutt var det bare å ta frem den gamle gi'en igjen. Den passet såvidt. Det tidligere så altfor lange beltet gikk også såvidt rundt magen. Drevet av heiarop fra mann og barn listet jeg meg tilbake på karatetrening. Det var utrolig artig!
Treningsiveren er på topp. Jeg prøver å finne tid til å trene karate, jogge litt innimellom og trene styrke med kettlebells. Samtidig ønsker jeg jo at samboeren skal få trene og at ungene skal få gjøre sitt både av aktiviteter og kos. Det blir vanskelig! Nå står ferien for tur. Fire uker fri. Jeg ønsker meg treningsferie... Blir ferien tid som kommer, eller tid som går?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar