Selvsagt merkes det i år også. Jeg er ikke i form, har hatt vanskelig for å trene, må legge meg tidligere og alt det der. Likevel ser jeg at livet er i ferd med å bedre seg dramatisk, og jeg tror at det meste av dette kan tilskrives trening. Kanskje ikke alltid treningsglede, men trening.
Etter Mørketidsløpet har jeg gått litt i dvale. Jobbet mye, trent veldig lite, men meditert og sovet mer enn vanlig. Jeg har følt meg kokt i hodet etter en lang dag på jobb, men har ikke gått i kjelleren og fått feber eller blitt ordentlig syk. Ikke ennå i hvert fall.
Bare denne forbedringen har gitt meg inspirasjon. I tillegg er det inspirerende å lese om andre som har hatt veldig positive opplevelser og fått bedret sin livskvalitet radikalt etter å ha startet et nytt liv med svette og slitsomme treningsøkter. I bloggen "Winning the battle within" http://www.motherfitness.com/winning-the-battle-within/ forteller Kellie Davis om sin lange vei mot bedre livskvalitet, og forsøker å inspirere kvinner til å ta bedre vare på seg selv. Fred Arthur Asdal har på sin side skrevet bok om veien fra sofagris til ironman http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7951168. Det handler om å klare dørstokkmila. Ikke bare den første gangen, men mange ganger. Det handler også om å ikke hoppe for høyt over dørstokkmila slik at skadene tar over for gleden.
Jeg overvant årsskiftet med Mørketidsmila. I ettertid har jeg kun hatt rolige treninger, men er tilbake på kettlebells- og karatetrening. Jippi! Jeg leter også etter nye mål nå. Et av dem blir Adidasmila under Midnight Sun Marathon. I mellomtida skal jeg nå minst ett mål til... Jeg må bare mote meg opp litt til!
Sola er snart tilbake her i Tromsø nå. Også den til inspirasjon og glede! Husk å ta vare på lykkefølelsen etter hver gang du har trent!
Spenn beltet, tren videre! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar