Ja, det var dette løpeprogrammet da, som jeg veldig gjerne vil følge. Og opptrening av viljestyrke. Det psykologiske har til tider vært en stor svakhet. Jeg må da tåle å presse meg mer. Yte.
Fem kilometer. Progressivt tempo. Det går da bra.
Dørstokkmila var skyhøy i anledning dagen. Jeg hutret meg inni tre-fire lag klær. Piggskoene ble varmet på ovnen før de ble tatt på. Musikk og pulsklokke er obligatorisk. Brr!
Vel ute var det fremdeles kaldt den første kilometeren. Etterhvert gikk det bedre. Veiene var belagt med stålhard, tykk is med et tynt lag grus oppå. Kulda kjentes i kinnene. Halsen, som jeg hadde dratt opp over haka, ble våt og kald av pusten som ble blåst ut.
Så kom varmen. Tempoet i musikken. Det gode mørket. Stjerneklart og månelyst med snev av nordlys bølgende rundt på himmelvelvingen. Hva kan vel være bedre enn å bevege seg, få igjen varmen i den kalde vinternatta?
Joggeturen i kuldeland ble en gave - til meg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar