Et tilbakeblikk på januar er som å se på en berg- og dalbane. Året starta i en jammerdal der lite trening i november og desember førte til at Mørketidsløpet 7. januar stod foran meg som noe jeg grugledet meg til. At jeg klarte å gjennomføre, må jeg si meg veldig fornøyd med.
Etter Mørketidsløpet kom en nedtur der jeg ikke taklet å trene noe særlig. Heldigvis har jeg tatt meg sammen (eller restituert meg?), fått trent, og ser nå lyst på livet igjen. Det er artig å trene karate, kettlebells og å jogge. Det har til sammen blitt fire instruksjoner, tre karatetreninger, fem kettlebellsøkter og 34 km langs veien. Ikke verst til å være januar! Nå er det bare å glede seg til fjell- og sykkelturer igjen. Jeg prøver meg også på et løpeprogram for å få litt mer struktur på jogginga, og får håpe det hjelper meg.
Nå har sola også kommet tilbake, og da kommer energien også. Vi har lysere tider å se frem mot - heldigvis!
I år var det flest damer som deltok i løpene 7. januar. Foto: Thomas Føre, Northern Runners |
Refleksvest for laget -
Foto: Thomas Føre, Northern Runners
|
Ja, jeg kom faktisk i mål! Foto: Jens Kristian Nilsen |
Årets første intervalltrening med Northern Runners. Foto: Stian Saur, Northern Runners |
Det hjelper å ha bursdag i slutten av en lang januarmåned. Særlig når familien varter opp med ny pulsklokke, magebelte med plass til drikkeflaske - og roser! |
Ut på joggetur i iskaldt januarvær. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar