Kata - den vakre karaten



Kata under NM i kyokushinkai, Egersund 2000
(foto: Ingunn Jonsdottir)

 Mange begynner å trene kampsport for å lære seg selvforsvar. Det var ikke derfor jeg begynte. Jeg begynte fordi kampsport som trening tiltrakk meg. Teknikker og stillinger som kan settes sammen, enkeltvis eller flere sammen. De kan bli til en kata, et mønster som kan minne om en styrkedans: Det er vakkert å se på noen som kan gå kata.

Alt er likevel en forberedelse på det ultimate innen kyokushinkai - fullkontakt kamp.

Det er så mye med kyokushinkai karate. For å få fullt utbytte av treninga, må kondisjon og styrke trenes som et tillegg. I mine velmaktsdager gjorde jeg ikke det, men for å komme opp på et akseptabelt nivå igjen, er jeg nå nødt. Jeg merker fremgangen. At jeg kan gi mer på karatetrening. Selvsagt må karaten opprettholdes, og selvsagt må jeg få inn teknikker - også til kamptrening.

Problemet mitt nå hukommelsen etter år med neglisjering av teknikk og mønstertrening. Hvordan huske mønstrene? Kataen som en gang var det jeg hadde kontroll på, og det jeg likte best. Hjernen virker som om den er teflonbelagt. Jeg får ikke trent nok kata så lenge formen er såpass dårlig som nå, og tiden så begrenset av andre faktorer. Jeg er utålmodig. Det blir feil. Tålmodighet, Elisabeth, tålmodighet, men kommer jeg til å få en ny katasjanse?



NM-mestre innenfor kyokushinkai karate, Egersund 2000.
Alle fra tromsø karateklubb.