"Hardt og langt. Fra sofagris til Ironman"

Overskrifta denne gang er tittelen på boka til Fred Arthur Asdal som kom ut i år, 2012. Egentlig er dette ei bok som kunne ha ligget under manges juletre. Hvordan den hadde gjort seg på oversikta over årets mest bytta bok etter jul, er en helt annen historie.

Asdal skriver ei bok til inspirasjon, glede og fortrøstning. Boka handler, slik tittelen insinuerer, i all enkelhet om omstillinga hans fra å være sofagris til å bli en triatlet med deltakelse i flere ironman-konkurranser.

Det er ei bok som er ment å gi inspirasjon, og i de rette hender, oppfyller boka alle gode kriterier. Først og fremst er boka rettet mot menn i alderen 35+. Kvinner har selvsagt all mulig glede av å lese den, de også. Her finnes en mengde gode råd, ned til detaljnivå, om hvordan en skal innrette seg i en triatlonkonkurranse (ikke bare ironman). Det er ei bok til inspirasjon for å trene mye til tross for at man har passert middagshøyden. Det er ei bok for de som ser for seg de lange distansene, enten innenfor en gren eller alle tre. Dette er også boka som gir alle (oss) mellom 35 og 55(60) et alibi for vår higen etter å bryte våre egne barrierer. Den gir en støtte for oss som kritikerne mener er inne i en eller annen form for (eksistensiell?) krise.

Samtidig er ikke dette boka for de som vil lese høyverdig litteratur samtidig som de ønsker ei bok om trening. Der anbefales Haruki Murakamis bok "Det jeg snakker om når jeg snakker om løping". Denne boka er skrevet i et språk fylt av overskrifter, raske (til tider gode) replikker, et bloggerspråk. Dette er kanskje boka for den som ikke leser altfor mye. Den er spedt med mange bilder, mange innlegg i den jevne teksten - faktabokser, huskelister og lignende.

Jeg tar meg i å lure på hvor mye kona til Fred A. Asdal får tid til å trene om hun skulle være interessert i det, men for all del...

"Hardt og langt. Fra sofagris til Ironman" er skrevet i et ungdommelig språk med et godt innebygd tempo til de spreke 40-åringene (de som er i bedre form, eller skulle ønske de var det, enn dagens tyveåringer).

Lesbar, javisst, for den rette årsklassen. For dem som befinner seg i tyveårene, kan vel denne boka vise seg å være relativt irriterende. Noen som kunne tenke seg en triatlon? Dette er kanskje boka som kan inspirere deg!