Nye sko, nye muligheter?

Joggeskoene mine er fem måneder gamle, og brukt opp. Eller kanskje var det bare årstidene som endret seg? Jeg har vært på utkikk etter sko en liten måned da de oppbrukte fikk frem slitasjen under høyre fotbue og fremmet en stadig blåere stortånegl på venstrefoten. Jeg så ikke frem til å skulle ha dem på under en joggetur på ei mil.

Jeg har forklart føttene mine og prøvd sko på veldig mange av byens sportsbutikker utenfor selve sentrum, men jeg har ikke klart å bestemme meg for et par som kunne testes en gang. Muligens var grunnen at det hadde kommet meg for øret at byens løpeskoorakel befinner seg på Intersport i sentrum av Tromsø by, og heter Ivar Rønne.

I dag tok jeg bilen med på jobb, lot lunsj være lunsj og tok turen til Orakelet. Han skuffet ikke. Aldri har jeg brukt så lang tid på å kjøpe sko. Aldri har jeg sjanset så mye på at både han og jeg - og ikke minst fotfølelsen - hadde rett. Aldri har jeg følt meg riktig så ivaretatt. Nybegynner, bitt av ønsket om å løpe. Riktig mann, ja!

Jeg dro derfra med to par sko. Like forelsket i dem begge. Et par med pigger, et par uten. De kjentes fantastiske ut på, begge parene.

Ettermiddagen falt ikke like godt ut som ønsket, men ungene sovnet i hvert fall tidlig, og da var det på tide med en testtur. Nei, Ivar, jeg tok det ikke rolig. Jeg kan da ikke gå heller...?! Jeg jogget det jeg var god for, jeg. Akkurat nå. Ingen plager, ingen vondter. Herlig!

Jeg må vel også si at nye sko ikke gjorde noen mirakler med formen eller tiden. Jeg blir glad om jeg klarer å fullføre. Jeg blir enda mer glad om jeg klarer å fullføre på 1:20 eller bedre. Noe bedre er forøvrig komplett urealistisk.

Grugleder meg til å kjenne på beina i morgen. Da er det på tide med den siste testen før lørdagens fest/mareritt.