Mai med snø i begge ender



Før Ulfstindmila 1. mai

 Seint i april lurte vi på når det igjen skulle være mulig å jogge i Tromsøs lysløyper. Natt til 1. mai skjønte vi at det kunne bli lenge til.

På vei for å komme oss gjennom Ulfstindmila, var vi glade for at piggdekkene fremdeles var på bilen, men jeg satset likevel på at jeg ikke skulle trenge piggsko... Heldigvis.

Sammen med andre Northern Runners før løpet (Foto: Øyvind Sørensen, Northern Runners)

Siden løpet gikk parallelt med 1.maitoget, syntes
flere det var greit å markere standpunkt. 

Foto: Stian Saur, Northern Runners

Ut fra mål starta var det full fart og stormende jubel. Det var fint å få starta sesongen. Jeg syntes det gikk veldig bra de første fem-seks kilometrene, men derfra og inn var det tungt - og mange oppoverbakker (i alle fall i mitt hode). Tida ble 54.02.

Fornøyd med de 5-6 første kilometrene - og ikke minst i mål!

Torsdag 3. mai var det feiring av Northern Runners' ettårsdag som bestod av et milløp med musserende drikke i begge ender. Javisst var det kaldt, men løpet varmet. Selv ga jeg meg etter vel åtte kilometer. Det ble rett og slett for tøft for beina så kort etter Ulfstindmila. Akkurat det ble jeg litt lei meg for, men så veldig trist går det ikke an å være på ei sådan feiring!
Mai er en god måned for å finne ut av hvordan sesongen skal legges opp for sommeren. Ulfstindmila gjorde at jeg fikk et puff, og bestemte meg for å debutere i Tromsøkarusellen.
Siden jeg er instruktør for en stor gjeng tøffe karateunger, passet det ikke å debutere før det

tredje løpet: Fem kilometer med en god del oppoverbakker.

Nå har jeg ikke bare jogget i mai. Fakta er at jeg har jogget litt for lite. Med bakgrunn i erfaring fra tidligere år, har jeg fryktet det evinnelige veistøvet og en eviglang forkjølelse med dyp hoste. Dette året har jeg (så langt) sluppet unna. Grunnen er ikke at det har vært snø på bakken i hele mai. Det har vært fint vær innimellom, men jeg har holdt meg mer bevisst til innendørs trening.

Ni deilige kilometer i godvær!

Det har vært fint å få trene karate. Treningene blir stadig tøffere og mer tekniske. Jeg har trent litt kata hjemme og brukt noe tid på å se på youtube for å se på utførelse og prøve å memorisere teknikker og stillinger.

De to siste maihelgene har igjen vært preget av mye vind, regn og etterhvert snø. Det har vært litt demotiverende siden været gjør det vanskeligere å ville bevege seg i det hele og det store. Til slutt ble jeg såpass irritert på meg selv at jeg utfordret meg selv. Den gikk ut på at debuten i Tromsøkarusellen skulle etterfølges direkte av karatetrening. Det ble hardt, men det var godt å få noe gjort.

På denne siste dagen av mai ser det endelig ut til at kong Vinter kan slippe taket. Vi er lei av ham nå! Jeg undres fremdeles på når det skal bli tørt og fint i Tromsøs lysløyper...