Om å jogge bort regnværskvelden

Før joggetur. Tørr, og noe
værskeptisk.

Det er bare å innrømme det først som sist. Joggelysten er særdeles svak når det er øse, pøse regnvær her nord og gradestokken viser 5,6 grader, mens folket sørpå griller i hagen med nyklipt plen, bare tær i gresset og t-skjorte-vær i kveldingen. Glad er jeg likevel. Her nordpå vet vi at vi ikke kan sløse bort godværsdagene i mai. Vi har bare et visst antall, og de må vi jammen få litt seinere på sommeren.

I Tromsø er det ikke mulig å la silende regnvær, eller snø eller sterk vind for den saks skyld, ødelegge muligheten for en deilig joggetur. Heller ikke det faktum at det er fredagskveld og klokka har passert ni for ei stund siden.

Kveldens økt gikk i løypa som kommende løp i Tromsøkarusellen. Det er en passe hard femkilometersløyfe med et par motbakkevenner innbakt, og avslutningsvis kommer også en lang nedoverbakke. Farta var ikke noe å skryte av denne gangen heller, og jeg tar meg selv i å undres på om det hadde gått raskere i et løp enn på trening. Det er min dårlig trente psyke som snakker. Dessverre får jeg ikke testet dette denne gang, da tirsdagen når løpet i Tromsøkarusellen går av stabelen vil brukes til å kjøre unger på aktiviteter og å trene karate.

Hva så med regnet? Jo, det var friskt og fint, og jeg tok meg selv i å være glad for å få litt avkjølende vann i ansiktet når jeg var vel oppe etter ei lengre stigning. Vel hjemme var det rett i dusjen, og jeg tok meg selv i å synge (for andre gang i dag):
 

I'm singing in the rain
Just singing in the rain
What a glorious feelin'
I'm happy again
I'm laughing at clouds
So dark up above
The sun's in my heart
And I'm ready for love

 

Kliss våt av regn og svette,
sliten og glad etter joggetur!
Forskjellen var ikke SÅ stor.

Også i kveld møtte jeg Universitetsrypene. Dette bildet er fra et treff tidligere i vår.
I kveld overrasket jeg ei som kun var en halv meter fra meg. Berikende!