Kata for barn (Foto: Sven Jonsson) |
Når den litt eldre garde skulle i ilden, tok jeg på meg dommerkostymet. Det er ikke så ille å sitte der på sidelinja med nummerskilt i katakonkurransen og flagg i kampkonkurransen. Det er faktisk ganske ok å se hvordan nivået er i klubben, og å kjenne at det rykker i konkurranseinstinktet. Jeg lurer på om det er forventningen til meg selv eller til meg selv som svartbelte som gjør at jeg ikke stiller opp som aktiv.
Det var utrolig positivt å se to jenter i seniorklassen i kamp i går. De både ga og fikk juling, og den ene klarte også å vinne bronsefinalen. Det betød at de tre i eliteklassen også tok de tre første plassene i klubbmesterskapet. Forskjellen var relativt tydelig, men kan utjevnes dersom de andre blir med mer på kamptreningene i klubben.
Katakonkurransen var et novicestevne, og bar preg av at mange valgte litt for høye kata. En ting er å kunne mønsteret i en kata når man går den på trening. En helt annen ting er å takle stresset med å prestere når en står alene på matta. Da bør man helst gå en kata man er helt trygg på, og selv i ei slik stund kan hjernen spille utøveren et puss. Ikke for det, jeg forstår fristelsen!
Da er det fem måneder til neste klubbstevne, og seks måneder til årets høydepunkt for mange - NNM på Finnsnes.
Jeg selv under NM i Egersund 2000 (foto: Ingunn Jonsdottir) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar