Unger og karate

Det er tre dager til vårens klubbstevne i Tromsø karateklubb. Det er så godt å kunne gi ungene noe annet å sikte mot enn gradering og trening, trening, atter trening.

I dag var det tredve unger i alderen seks til tolv år på instruksjonen min. Det er utrolig hyggelig å ha så mange på trening, og veldig fint at såpass få har gitt opp. Til tross for tredve ivrige fjes, manglet det også noen, men jeg vet de vil dukke opp neste gang!

(foto: Ingrid Leithe)

Litt over halvparten av de fremmøtte skal delta på stevnet torsdag. De skal stå på ei matte og gå kamp mot en motstander. I tillegg skal de stå alene på ei matte og gå kata, et innlært mønster. Helst skal de klare å gå det alene, uten hjelp og så perfekt som mulig. Ingen blir rangert. Dette er noe de skal gjøre for seg selv. Den stolteste høna i flokken, kommer til å være meg. Jeg gleder meg så utrolig til å se ekte lykke over gode resultater, men samtidig gruer jeg meg da det sikkert kommer til å være noen som blir lei seg og ulykkelig. Det er nok de som trenger mest støtte.



Tøffe tak for tøffe unger! (foto: Sven Jonsson/Tromsø karateklubb)

 Jeg håper å kunne gi ungene gleden av å mestre, viljen til å stå på og evnen til se fremover mot egne mål.