Motivasjon versus samvittighet?

Dårlig samvittighet er tidsklemmas følgesvenn. Det er alltid noe som må gjøres og bør gjøres før det du har lyst å gjøre, og når tida kommer for det du har lyst å gjøre, er du så segneferdig at du ikke klarer det. En like dårlig spiral som setninga var lang og "tråkig". Noen som kjenner seg igjen?

Mange vil si at dette er en kvinnegreie, og at menn alltid tar seg tid til å gjøre noe de virkelig ønsker. Det stemmer ikke helt (lenger). Menn er også i tidsklemma og har likeså dårlig samvittighet som det kvinner har. Skal vi først generalisere, kan vi rett og slett begynne der.

Resten er framsnakking... Har du en partner, er det rett og rimelig å være følsom ovenfor den andres sinnstemning og motivere til å fremme dennes ønsker for et bedre liv. Det er befriende for et samboerskap å sette sin partner fri for å gjøre noe med sine ønsker. En del ganger dreier ønskene for et bedre liv seg om noe som har med trening og/eller kiloslit.

Et familieliv dreier seg ofte om plikter i fellesskapet. Foreldre setter gjerne sine barns ønsker foran sine egne. Det gjør jeg også, men det er en tid for alt. Avveiingen må komme før du selv føler deg såpass nedfor/surnet/ i helsemessig ubalanse at du virkelig begynner å få problemer på alle plan. Motivasjonen for å komme i bedre form eller holde på eksisterende form har kanskje vært til stede hele tiden, men det har heller skortet på følelsen av at muligheten er til stede. Tiden setter begrensninger.

Ofte er det nok slik at en som ønsker å komme seg i form, og å holde seg i form, må nedprioritere andre viktige gjøremål. Det partneren må gjøre da, er å støtte dette valget. På lengre sikt vil en slik støtte og ei slik omprioritering føre til ei forbedring av livet ditt. Faren er selvsagt fanatisme, men det er farlig i alle livets fasetter.

Jeg har for tida det jeg kaller treningsferie. Dagen tilbringes helst sammen med mann og barn. Om det er mulig, kan treningsøkta bakes inn i noe vi gjør sammen: Fjelltur eller sykkeltur med vogn bakpå. Ellers går treningsøktene som oftest for seg etter leggetid. Det er da motivasjonen og viljen til å følge motivasjonen må gjøre seg gjeldende. Min fremste motivasjon er å bli et lykkeligere menneske. Jeg blir glad av å komme i bedre form. Jeg blir ei bedre mor og samboer, og det blir lettere for min verden å forholde seg til meg. Det finnes flere delmål, men alt i alt er glede og lykke i samvær med mine medmennesker viktigst.

De fordømte plusskiloene

Overvektig, men ikke helseskadelig overvektig. Det er et par kilo siden vekten var helseskadelig. Absolutt noe å sette pris på. BMI har definert kategoriene. For å nå ei normalvekt må jeg ned ti kilo.

Det er altså ikke mulig å sno seg bort fra livets harde realiteter. Ti sure kilo fra ei normalvekt. BMI-grensene gjelder ikke for barn, gravide eller idrettsutøvere med stor muskelmasse. Jeg kan ikke påberope meg å tilhøre noen av disse gruppene. I tillegg står det at kroppsfasong er viktigere enn kroppsvekt. Kiloene rundt midjen er de farligste. De rundt rumpe og lår kan til nød gå. Hm, mine er nok jevnt fordelt med overvekt rundt den berømte midjen. Midjen har jo faktisk nylig blitt noe jeg kan skilte med igjen.

Det er jo forståelig at det er godt mulig å henge seg opp i kilo. Vi i vesten har kanskje ikke så mye verre utfordringer å henge oss opp i. Overvekt har jo blitt et betydelig samfunnsproblem. Vi har det på sett og vis for godt, og da må vi jo lage oss velstandsutfordringer. Reelle ja, men likevel. Selv er jeg prototypen på ei kilolagd, vestlig velstandsutfordring.

Ære være dem som takler slankekurer der man spiser kun karbo, eller ikke-karbo eller veier maten eller hva man nå gjør. Det takler ikke jeg. Jeg synes slankekurer er dønn kjedelige, og klarer aldri å forholde meg til tanken på å skulle overholde en sådan. Jeg kan derfor si at jeg aldri har fulgt en slankekur. Jeg prøvde meg på en blodtypediett en gang, men det var bare å glemme etter ei kort stund. Matendringer må på sett og vis påtvinges, enten med allergi eller intoleranse - eller ved hjelp av trening. Jeg ser at trening avhjelper behovet for søtt og salt og såkalte tomme kalorier. Sommeren hjelper også på både treningslyst og et sunnere kosthold.

Heldigvis hjelper trening og sommer på både form, humør og kilo. Det er jo derfor jeg må stå på nå og bringe den gode tida med meg inn i høst- og vintermørket. Håper å klare det denne gangen!







10 år og 25 kilo fra det ene bildet til neste
Foto: Sven Jonsson og Sturla Birkeland Olsen



"Det er i motbakker det går nedover"

Dagens overskrift er et sitat henta fra denne artikkelen http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/sprek/article4155824.ece: En mann med store fedmeproblemer trente seg ned i kilo, etterhvert også med å gå på fjelltur. Å gå på fjelltur med et visst antall kilo i overvekt er et slit!

En del av mine overskuddskilo fra fjoråret har forsvunnet eller blitt byttet ut med muskler. Jippi! Den store forskjellen merkes godt når vi småbarnsfolket går Ti på topp-turer med ungene i år. Nytt av året er at jeg har tatt med pulsklokka som motivator. Mannen i artikkelen har helt rett: Kaloriene forsvinner raskt som bare det, og det mens man går i et rolig tempo oppover fjellsidene (aldersgrense for unger som går i et rolig tempo ligger nok på rundt fem år - alt etter egen personlighet). I tillegg nytes den friske lufta og all den lykkefølelsen man tilegner seg ute i naturen. Fjellturer kan gjøre deg høy i mang en forstand.

Å løpe på fjellet eller oppover ei fjellside er en fjern drøm. Om den noensinne realiseres, får vi se på. Foreløpig er det mer enn godt nok å ha følelsen av at kiloene raser av som en bonus til en flott familieaktivitet. Takk og pris for at det finnes folk som driver Ti på topp-opplegget.

Det kan være langt opp og frem. Hvorfor ikke gjøre veien til målet og nyte turen?

Treningssommer - sykkeltur i det grønne

Ferie og fritid ser jeg på som kvalitetstid sammen med familien. I flere år har oppussing av hus vært andreprioritet. I år er alt av oppussing satt på vent. Det skorter selvsagt ikke på husarbeid, men det meste skyves aktivt nedover på lista over hva som må gjøres. Jeg er klar for treningssommer!

For en gangs/halv dags skyld ble det ikke plass til meg i bilen for familieutflukt. Jeg grep sjansen med begge hender - og surret til og med føttene rundt den (om det hadde vært mulig å sustantivere den på slikt vis). Familien ble sendt avgårde, og jeg gjorde meg klar til en lang sykkeltur.

Nei, jeg er ikke den som har racer, men jeg er overbevist om at jeg har en superduper terrengsykkel. Denne gang var den klar for landeveien. Det tok meg tre timer, litt over halvparten i isende motvind, å nå frem og tilbake. Vel 46 km var tilbakelagt. Til tross for motvind på vei til målet og et par sure oppoverbakker like før jeg var hjemme: ingen superlativer når opp for å beskrive en nordnorsk sommerdag med skyfri himmel og en likeså ubeskrivelig natur. Lette gir anbefales, og dermed kan alle og enhver få seg en naturopplevelse av de store!



Utsikt fra reisens slutt. Foto: Elisabeth Eriksen



Dørstokkmila

Et plutselig blaff av den berømmelige dørstokkmila kom over meg. Den er ikke velkommen i en såpass bra periode som den jeg er inne i nå. Slike gamle bekjentskaper vil jeg helst være foruten.

Dørstokkmila er i mitt vokabular et samlebegrep for alle de gode og dårlige unskyldninger jeg opp gjennom de siste åtte år har brukt for å la trening være trening og forholde meg til sofaslitet i stedet. Unskyldningene har gjerne ført til at jeg i stedet for å bruke alt fra en halv til to timer på å trene, har brukt minst like lang tid i sofaen på å være lei meg fordi jeg ikke kom meg i trening "i dag heller" - noe ugrammatisk sagt.

Det er ikke det: Dørstokkmila kunne jeg heller ikke vært foruten. Livet i tidsklemma er stressende og egentlig ikke tilpasset noen som har lyst å holde seg i form. Jeg var såpass tappet for energi i perioder at trening i den formen jeg kunne ønsket meg, ville vært et blodslit. Tror jeg...  Av en eller annen grunn sitter det fast i hodet mitt at trening skal være hardt, men det trenger det jo absolutt ikke å være. Det skal jeg prøve å forholde meg til denne gangen. Trening skal være lystbetont, og jeg skal kose meg hele veien til god form!

Nå skal jeg jammen meg ta en joggetur! Jeg har fått ny mobiltelefon, og skal teste ut runkeeper. Nye gadgets fra tid til annen er ikke ille i kampen mot dårlig form. Heldigvis har jeg ikke så mange av dem at det meste blir nytt og spennende for meg.

Du skal holde hviledagen hellig!

Strandlivets gleder. Foto: Sigurd Leithe

Enten jeg vil eller ei, kan det være lurt å legge inn en treningsfri dag av og til. I dag ville jeg absolutt ikke. Dessverre ble det helt nødvendig etter et lite uhell i joggeløypa i går kveld. Et overtråkk og masse lysløypegrus inn i et skrubbsår på kneet. Det er faktisk ikke helt behagelig selv om jeg jo kjenner at det ikke er noe å syte for.

Jeg er inne i en ivrig periode, og til og med været er på min side. I dag ble det strandliv i stedet for treningsrelatert svette. Deilig det også, men jeg kjente at det kriblet i kroppen etter å få ei økt også i dag. Når kvelden kom, ble jeg til og med litt sur for at det ikke ble noe av. Jeg burde vite bedre enn å tenke at en dag uten trening er en dag uten mening.

Jeg har fått det så travelt med å bli i god form og å få kroppen min tilbake. Jeg pleier å si til meg selv at det ikke gjør noe om jeg veier like mye som nå, bare det er muskler og ikke fett. Likevel må jeg jo innrømme at det ikke er artig å gå på vekta for tida. Ønsker meg ned i alle fall fem kilo ganske raskt. Restitusjon, hvile, er jo absolutt et gode for å prøve å få det til.

Mine netter er normalt sett preget av avbrutt søvn. Det kan være mareritt eller dotrengsel på ferde hos ungene, eventuelt en som vil sove i vår seng eller, om ikke annet, ei katt som vil ut i sommernatta. Hvis ingenting skjer, våkner jeg gjerne forvirret i otta, og lurer på hva som er feil.

Slike avbrutte søvnnetter skal visstnok helst ikke forekomme i den ideelle "kom i form"/"gå ned ørten kilo på en måned"-kampanjer. Man skal sove, man skal ha restitusjonsdager, man skal leve avbalansert og rolig i pakt med kalorier og treningsøkter. Dersom man skal ha barn, skal disse være interessert i å bidra som sparringspartner i ei lekeøkt der en forelder også skal få treningsutbytte, og de skal være dresserte nok til å sove hele natten gjennom. Uten mareritt, uten å tisse seg ut når de nylig har sluttet med bleier.

I den ideelle verden. Ikke i min. I morgen er det ut på sykkeltur med minsten i vogn!

Styrketrening, slit ergo sum?

Surking: Styrketrening er et slit. Det har alltid vært et slit. Kjedelig. Repetitiv. Grr. Et nødvendig onde. Surking slutt!

Jeg er i den ekstremt heldige situasjonen at min utkårede har funnet en artig måte å trene styrke på. Ja, du leste riktig - artig!!! Det er mulig, altså. Ikke spør meg så mye om hvordan og hvorfor det er så mye artigere enn alt annet jeg har prøvd, men foreløpig fungerer det. Navnet på denne revolusjonerende styrketreninga: kettlebells.

De fleste klør seg i hodet og ser spørrende ut når jeg fornøyd forteller om hvor bra det er å trene kettlebells. Dette er altså en sort vekter som ser ut som gryter uten tut. Man finner ei vekt eller to som passer til det en klarer på hver enkelt øvelse, svinger, presser eller hva øvelsen tilsier en skal gjøre.



foto: Sigurd Leithe

Vi har kjøpt oss et pent utvalg av kettlebells i ulike vektklasser og trener i gjennomsnitt to ganger i uka. Investeringens bonus er at vi kan trene hjemme, begge to i lag. Det er inspirerende å trene sammen, kanskje særlig fordi jeg ikke føler at jeg må presse meg opp i et kiloantall jeg ikke behersker når jeg trener sammen med ham. Det har skjedd før når frk. Konkurranse (altså undertegnede) har trent styrke sammen med andre jenter.. For min del er det å trene styrke for hardt utrolig demotiverende. Jeg trenger heller noen som ber meg ta det roligere og som ser på teknikken i det jeg gjør. Kortere sekvenser på 30-45 minutter er også helt topp. Da får vi i hvert fall presset inn litt trening i en hektisk hverdag.

Om du har lyst å lese mer om kettlebells, kan du se på disse sidene:

http://www.dragondoor.com/

http://www.kettlebellnorway.no/kb/

Selv har jeg ikke lest meg opp på temaet. Det holder at jeg faktisk synes det er gøy å trene styrke. Så langt, så bra. Jippi!