Det er altså ikke mulig å sno seg bort fra livets harde realiteter. Ti sure kilo fra ei normalvekt. BMI-grensene gjelder ikke for barn, gravide eller idrettsutøvere med stor muskelmasse. Jeg kan ikke påberope meg å tilhøre noen av disse gruppene. I tillegg står det at kroppsfasong er viktigere enn kroppsvekt. Kiloene rundt midjen er de farligste. De rundt rumpe og lår kan til nød gå. Hm, mine er nok jevnt fordelt med overvekt rundt den berømte midjen. Midjen har jo faktisk nylig blitt noe jeg kan skilte med igjen.
Det er jo forståelig at det er godt mulig å henge seg opp i kilo. Vi i vesten har kanskje ikke så mye verre utfordringer å henge oss opp i. Overvekt har jo blitt et betydelig samfunnsproblem. Vi har det på sett og vis for godt, og da må vi jo lage oss velstandsutfordringer. Reelle ja, men likevel. Selv er jeg prototypen på ei kilolagd, vestlig velstandsutfordring.
Ære være dem som takler slankekurer der man spiser kun karbo, eller ikke-karbo eller veier maten eller hva man nå gjør. Det takler ikke jeg. Jeg synes slankekurer er dønn kjedelige, og klarer aldri å forholde meg til tanken på å skulle overholde en sådan. Jeg kan derfor si at jeg aldri har fulgt en slankekur. Jeg prøvde meg på en blodtypediett en gang, men det var bare å glemme etter ei kort stund. Matendringer må på sett og vis påtvinges, enten med allergi eller intoleranse - eller ved hjelp av trening. Jeg ser at trening avhjelper behovet for søtt og salt og såkalte tomme kalorier. Sommeren hjelper også på både treningslyst og et sunnere kosthold.
Heldigvis hjelper trening og sommer på både form, humør og kilo. Det er jo derfor jeg må stå på nå og bringe den gode tida med meg inn i høst- og vintermørket. Håper å klare det denne gangen!
 |
| 10 år og 25 kilo fra det ene bildet til neste Foto: Sven Jonsson og Sturla Birkeland Olsen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar