Godtesjuka



Bymåsen. Her et par representanter
ved Prestvannet. Foto: meg

Dagen i dag har vært tung og trøtt, fylt til randen av husarbeid og venting på å høre nytt fra min mor som skulle opereres. Nå i kveldingen er mor ferdigoperert, og huset er noenlunde klart til hverdagslivet igjen. Det begynner mandag.

Jeg har kjent meg trøtt både fysisk og psykisk, og tenkte at jeg er nødt til å ta en hviledag, noe usikker på om hvor trøtt og sliten det er mulig å være samtidig som ei trening skal gjennomføres. Ungene er endelig lagt, mens det skjer melder godtesjuka seg. Som bymåsen ville jeg gjerne ha kasta meg over hva det skulle være av snop.

Det er med inderlig lettelse jeg husker at huset er renset for potetgull, sjokolade og annet rusk og rask jeg kunne finne på å sluke akkurat nå. Samtidig synes jeg nesten det er rart å kjenne på denne godterisjuka. Den er velkjent, men det var før jeg kom inn i treningsmodus nå på sommeren. Treningsmotivasjonen tok bort godtesjuka. Jo mer jeg trener, jo mindre lyst har jeg på godteri. Ellers spiser jeg som normalt.

Jeg vurderer å ta en tur ut. Gå en tur for å hanskes med lystens makt, men kan ikke gå før vesla har funnet søvnen. Pappaen sitter nemlig opptatt med besøket sitt på stua. Trolig er det like greit: da vil ikke skrittene viljeløst føre meg til butikken, som jo er åpen i ti minutter til...