Strandlivets gleder. Foto: Sigurd Leithe |
Jeg er inne i en ivrig periode, og til og med været er på min side. I dag ble det strandliv i stedet for treningsrelatert svette. Deilig det også, men jeg kjente at det kriblet i kroppen etter å få ei økt også i dag. Når kvelden kom, ble jeg til og med litt sur for at det ikke ble noe av. Jeg burde vite bedre enn å tenke at en dag uten trening er en dag uten mening.
Jeg har fått det så travelt med å bli i god form og å få kroppen min tilbake. Jeg pleier å si til meg selv at det ikke gjør noe om jeg veier like mye som nå, bare det er muskler og ikke fett. Likevel må jeg jo innrømme at det ikke er artig å gå på vekta for tida. Ønsker meg ned i alle fall fem kilo ganske raskt. Restitusjon, hvile, er jo absolutt et gode for å prøve å få det til.
Mine netter er normalt sett preget av avbrutt søvn. Det kan være mareritt eller dotrengsel på ferde hos ungene, eventuelt en som vil sove i vår seng eller, om ikke annet, ei katt som vil ut i sommernatta. Hvis ingenting skjer, våkner jeg gjerne forvirret i otta, og lurer på hva som er feil.
Slike avbrutte søvnnetter skal visstnok helst ikke forekomme i den ideelle "kom i form"/"gå ned ørten kilo på en måned"-kampanjer. Man skal sove, man skal ha restitusjonsdager, man skal leve avbalansert og rolig i pakt med kalorier og treningsøkter. Dersom man skal ha barn, skal disse være interessert i å bidra som sparringspartner i ei lekeøkt der en forelder også skal få treningsutbytte, og de skal være dresserte nok til å sove hele natten gjennom. Uten mareritt, uten å tisse seg ut når de nylig har sluttet med bleier.
I den ideelle verden. Ikke i min. I morgen er det ut på sykkeltur med minsten i vogn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar