Dørstokkmila

Et plutselig blaff av den berømmelige dørstokkmila kom over meg. Den er ikke velkommen i en såpass bra periode som den jeg er inne i nå. Slike gamle bekjentskaper vil jeg helst være foruten.

Dørstokkmila er i mitt vokabular et samlebegrep for alle de gode og dårlige unskyldninger jeg opp gjennom de siste åtte år har brukt for å la trening være trening og forholde meg til sofaslitet i stedet. Unskyldningene har gjerne ført til at jeg i stedet for å bruke alt fra en halv til to timer på å trene, har brukt minst like lang tid i sofaen på å være lei meg fordi jeg ikke kom meg i trening "i dag heller" - noe ugrammatisk sagt.

Det er ikke det: Dørstokkmila kunne jeg heller ikke vært foruten. Livet i tidsklemma er stressende og egentlig ikke tilpasset noen som har lyst å holde seg i form. Jeg var såpass tappet for energi i perioder at trening i den formen jeg kunne ønsket meg, ville vært et blodslit. Tror jeg...  Av en eller annen grunn sitter det fast i hodet mitt at trening skal være hardt, men det trenger det jo absolutt ikke å være. Det skal jeg prøve å forholde meg til denne gangen. Trening skal være lystbetont, og jeg skal kose meg hele veien til god form!

Nå skal jeg jammen meg ta en joggetur! Jeg har fått ny mobiltelefon, og skal teste ut runkeeper. Nye gadgets fra tid til annen er ikke ille i kampen mot dårlig form. Heldigvis har jeg ikke så mange av dem at det meste blir nytt og spennende for meg.