Opp gjennom tidene har jeg vært plaget av en del vondter, noe jeg går ut fra gjelder de aller fleste som forsøker å leve et aktivt liv. Hva de inaktive plages med er nok enda verre, og det tenker jeg ikke trenger å være tema denne gang.
Blemmer, tær som har vridd seg med underlaget, krampe under føttene og i leggene, slitasjebrudd i fotbladet, betennelser i skinnleggene, knærne og albue, en evigvarende lyskestrekk, et eller annet i korsryggen og sikkert en del annet jeg ikke husker i skrivende stund. Alle vondter og herk som har krevd å bli tatt hensyn til under trening, eller til og med hindret fysisk fostring. Jeg betrakter meg likevel som heldig som ikke har skadet meg mer eller vært nødt til å ta enda større hensyn. Jeg trener jo også en individuell idrett slik at jeg kan avstå fra å gjøre øvelser som ikke passer mine vondter. Jeg må også forsikre leseren om at alle vondter ikke skyldes karatetrening, men eksisterte før jeg starten på den veien. Selv om det kan føles demoraliserende å stå over noe når man trener sammen med andre, gjør jeg heller det enn å forverre herket eller skade meg ytterligere i og med at jeg er skammelig klar over mine svake punkter. Ikke for det; mulighetene for opptrening av vondtene er absolutt til stede - til alt hell.
I løpet av denne treningssommeren har jeg vært lite plaget med leddsmerter. Jeg har derfor ikke hatt så lyst å ta temaet opp i bloggen, men det hører dessverre med å si at ikke alt er bare fryd og gammen. Det er leddsmertene jeg frykter mest; særlig knærne er svake. Jeg har hatt litt vondt etter en del treninger, men det går i bølger. Mer eksakt - stikninger. Jeg forsøker derfor å trene variert. Karate er i seg selv variert, og trener alle muskler. I tillegg trener jeg, særlig nå denne treningssommeren, styrke (kettlebells), sykling, jogging og går på fjellturer. Er dette bra, eller vil det vise seg at det ikke er bra nok for vondtene? Jeg er spent på hvilket svar kroppen vil gi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar