lørdag 19. mai 2012

Kata på stuegulvet

Innsynet til vår ringe bolig er ikke verre enn at vi kan leve med det. Folk har kanskje god oversikt over hva vi ser på tv, men da den sjelden blir brukt til annet enn barnefilmer, er det kanskje ikke så veldig interessant å stoppe opp og følge med. I kveld var det noe annerledes. Tilfeldig forbipasserende undret seg trolig stort over hva i all verden som foregikk.

Siden jeg er gressenke i helga, kan jeg ikke godt stikke av fra mine forelderplikter til tross for at ungene sover trygt i sine senger. Med andre ord utgår all trening som tilsier at jeg må ut av huset på kveldstid. Jeg kan jo gjerne, og med stort utbytte, trene styrke/kettlebells i kjelleren, men jeg har visst en bøyg som må overstiges for å gjøre det alene.

I stedet ble det vel en times kyokushin kata på stuegulvet ved hjelp av katavideoen jeg kjøpte for et par år siden - akkurat med denne bruken for øye. Akkurat like lang tid har det altså gått før jeg har fått gjort skikkelig alvor ut av katatreninga på hjemmebane. De små tilløpene som har vært, kan jeg knapt regne med. Brunbeltemønstrene Yantsu og Tsuki no kata, samt svartbeltekataer som Gek sai sho og Saiha gikk jeg temmelig raskt gjennom. Håpet er å huske dem på trening, men denne gjennomgangen hadde ikke strukket til for konkurranse. På Seipai ble det full stopp. Tidligere var denne kataen til tredje dan, men nå er den flyttet ned til andre dan. Min grad. Jeg burde derfor kunne den, men hittil har mønsteret ikke klart å sette seg.

Når jeg nå prøvde, klarte jeg halvveis å huske de tre første bevegelsene. Denne kataen er relativt lang med få repetitive bevegelser. Det ble derfor mye spoling, prøving, feiling, frem og tilbake. Delvis, helt.. Det føltes som pugging. Artig, artig. Jeg endte opp med å huske gangen etter å ha holdt på i det som føltes som en evighet. Nå gjelder det å huske den på trening, og å klare å gå kataen, ikke bare huske mønsteret. Er det katatrening jeg skal bruke gressenketilværelsen med disse små dagene?

Jeg prøvde å finne en ok utgave av Seipai på nettet. Der var det mye rart gitt! Her er en utgave som er lik den jeg prøver å få inn i hodet: http://www.youtube.com/watch?v=49cuox67QUQ

3 kommentarer:

  1. Hei! Fikk tips om bloggen din av en venninne, gøy å lese, vi har også begynt å springe. I dag sprang jeg ei mil for første gang. Tror kroppen min fikk sjokk, jeg ble fullstendig utslitt etterpå. Neste er MSM med treningsvenninner som har hatt permisjon det siste året. Vi har møttes en gang i bursdag hos Susanne i fjor (hos Ada). Mali

    SvarSlett
  2. Hei Mali! Ja, jeg husker deg. Takk for at du er innom bloggen min, og supert at du har begynt å springe du også! Ei mil er langt første gang, og jeg synes ennå det er rimelig langt. Så flink du har vært. Leter deg frem på FB jeg, og ønsker deg velkommen til Northern Runners som er den beste motivasjonsfaktoren som finnes!

    SvarSlett
  3. Fant deg ikke, men du finner sikkert meg eller Northern Runners om du vil:)

    SvarSlett