 |
| foto: Sven Johnson |
Foreldrene sitter i salen, ungene "opptrer". Hva gjør ikke ungene mer opprømt enn å få vise frem det har trent på til sin foresatte? De foresatte på sin side sitter der med svulmende hjerter og store smil.
Ungene jeg trener er fra seks til elleve år, og sjarmtroll av dimensjoner. En god gjeng er det også. Jeg skulle gjerne hatt enda flere med på matta i går, men det er nok dem som er for sjenerte. Det kommer etterhvert. Det viktigste er å føle at de mestrer oppgaven.
Det var ti unger fra mi gruppe som gikk kata (mønster) og kamp. Å stå alene på matta i katamesterskap, og skulle være midtpunkt i et par minutter er ganske så tøft. De klarte seg bra, og jeg syntes å kunne spore betydelig framgang etter siste mesterskap i mai. Selvsagt var de både nervøse og hadde lampefeber, men de var flinke. Der jernteppet falt ned, tok gjerne kreative løsninger over. En sjarmerende seanse!
Deretter var det klart for kamp. Gira unger klarte seg veldig bra, og tok tap og vinn med samme sinn. Hver kamp fikk en vinner, men det var ingen rangering på slutten. Det er like bra. Det så ut som om ungene forlot dojoen glade og fornøyde med diplom i handa. Jeg gleder meg til mandagens trening - og til NNM med ungene i november!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar